Arja oppfylte morfarens ønske
Hvem ville du gitt 10 000 kroner til? Arja Døsvik var ikke et øyeblikk i tvil.
– De vil jeg gi til Barnekreftforeningen Trøndelag, sa Arja uten å nøle. – Da blir det både en gave fra meg og fra morfar.
Denne uka fikk NTE sin strømkunde nummer 90 000, og det markerte vi ved å la en av kundene våre gi bort 10 000 kroner til et godt formål. Arja, som opprinnelig kommer fra Ørlandet men bor på Levanger, ble trukket ut.
– Dere ringte meg dagen før begravelsen til morfar, forteller Arja stille. – Han hadde lungekreft, men sa alltid til legene at de heller skulle bruke tiden sin på de kreftsyke barna i stedet for på ham. Derfor ba vi de som ville gi en oppmerksomhet om å gi noen kroner til Barnekreftforeningen. De 10 000 kronene fra NTE blir liksom en videreføring av det morfar sto for og ønsket seg.
Avhengig av donasjoner
Brit Gorset er leder for Barnekreftforeningen Trøndelag; som er en frivillig organisasjon som drives av familier som har eller har hatt barn med kreft.
– Jeg ble så glad og rørt over at Arja ville gi gaven til oss i Barnekreftforeningen, og dermed videreføre tankene til morfaren sin, sier hun. - Vi er helt avhengige av gaver og donasjoner for å kunne kreftsyke barn og unge og familiene deres.
Brit vet så altfor godt hva hun snakker om. Sønnen hennes ble rammet av kreft da han var bare 4 år gammel, og har vært gjennom 3 behandlingsrunder.
– Annenhver dag er det et barn som får kreft i Norge, sier Brit. - Vi som har gått gjennom det selv, vet hvor viktig aktivitetene til Barnekreftforeningen er.
Kristine Wormdal i NTE sammen med Arja Døsvik og Brit Gorset
De fleste kreftrammede barna i Trøndelag behandles på St. Olavs hospital i Trondheim. Behandlingen er langvarig; i mange tilfeller på opp mot 2,5 år. Det sier seg selv at behandlingstiden er en påkjennelse ikke bare for barnet; men også for foreldre, søsken, slekt og venner.
To ganger i måneden arrangerer Barnekreftforeningen pizzakveld på Barn 4 på sykehuset.
– Pizzakveldene er et høydepunkt for mange, smiler Brit. – Under pandemien var familiene våre isolert hjemme og på rommene sine uten mulighet til å møte andre. Det var så rørende å endelig kunne samle barna og familiene igjen etter 2 år med stillstand!
Donasjonene fra privatpersoner og bedrifter går også til forskning på barnekreft, arbeidet med etableringen av familiesentre i tilknytning til de fire største sykehusene i Norge og andre trivselstiltak; for eksempel familiehelger, kinobesøk og ferier hvor de kreftrammede familiene kan møte andre i samme situasjon.
– Målet vårt er å komme tett på de syke barna og familiene deres mens barna er under behandling, forteller Brit. – Det å gi disse positive avbrekkene til de som står i sykdommen, er enormt givende.
Kreftfri, men ikke frisk
Arja skrev bacheloroppgaven sin om fatigue og senskader etter kreft da hun studerte sykepleie.
– Jeg jobber med kreftsyke hver eneste dag og ser hva sykdommen gjør med dem også etter at de er erklært kreftfri, sier hun. - Det er forskjell på å være kreftfri og å være frisk. Mange får senskader som ikke er synlige for andre.
Det vet Brit alt om. Sønnen hennes er 18 år nå, men er ennå ikke erklært kreftfri. Mange av de som får barnekreft, får senskader.
– Heldigvis overlever omtrent 85 prosent av alle som får barnekreft, men det å være kreftfri, er ikke det samme som å være frisk, sier hun.
Arja er ferdig med sykepleien, og begynner på Sykehuset Levanger i desember. Nå vurderer hun å videreutdanne seg så hun kan bli kreftsykepleier.
– Som sykepleier vil jeg hjelpe til der jeg kan, sier hun, - og jeg vil gjerne jobbe mer med både barn og voksne som rammes av kreft. Da kan jeg føre visjonen til morfar videre.
Vil du gi en gave til Barnekreftforeningen Trøndelag? Her kan du se hvordan du gjør det!