1. Kast mindre mat

Den siste tiden er det satt søkelys på hvor mye fullt brukbar mat som kastes. Nordmenn kaster i gjennomsnitt nærmere 50 kilo brukbar mat hvert år. Ved å kjøpe inn mindre porsjoner, lage restemåltider og godta «snåle» frukt og grønnsaker, kan du redusere matforbruket og den tilhørende energibruken.

2. Er den virkelig til nytte?

I dag finnes det spesialapparater for nær sagt alle operasjoner du kan gjøre på kjøkken og i hobbyrom. En ting er at mange av dem bruker strøm eller batterier, men også produksjon og distribusjon av produktene gjør et betydelig klimaavtrykk. Så hvis du tenker deg om en ekstra gang eller to før vi kjøper enda en «nyttig ting», bidrar du også positivt til klimaet.

3. Bruk effektive apparater

Vaskemaskin og oppvaskmaskin brukes mindre energi og vann enn om du vasker for hånd. Tørketrommelen derimot, kan du gjerne la hvile, og la luft og sol tørke klærne.

b2ap3_thumbnail_IMG_0104

4. Gjenbruk

Gjenbruk er i skuddet som aldri før. Både bruktbutikker, loppemarked og nettbaserte løsninger som finn.no, gjør det mulig å gi bort, selge og kjøpe brukte ting. At ting brukes av flere og dermed får lengre levetid, sparer både klima og penger. Møbler, sykler og interiørgjenstander dominerer, men det finnes interessenter for det meste.

5. Gjenvinning

Det som ikke kan brukes om igjen av andre, kan resirkuleres eller gjenvinnes. Da brukes råstoffet om igjen, ofte i helt andre produkter. Papir, glass og plast er av de råvarene det er enklest å resirkulere, og kommunene har returpunkt hvor du kan levere slikt.

6. Ikke kast klær i søpla

Fretex ønsker nå å motta alle tekstiler, ikke bare de som anses som brukbare. Det som ikke kan selges i Norge sendes enten til utlandet, eller de brukes til å lage kluter eller blir til fyll i puter.

7. Sorter søpla

Hver gang du sorterer avfall eller leverer til gjenbruk eller gjenvinning i stedet for å kaste i restavfall, bidrar du positivt. Det er derfor lurt å gjøre det enkelt å sortere alt søppel. Ha faste plasser for ulike typer avfall, og lever inn jevnlig, så det ikke blir et oppbevaringsproblem.

b2ap3_thumbnail_13265413235_48f9fa50e3_o

8. Bruk spesialavfalls-kassen

Elektriske apparater, ledninger og ladere, fjernkontroller, radioer og verktøy er spesialavfall og skal leveres til gjenvinning. Svært mange leker kommer med lyd og lys, ja selv klær og sko kan blinke! Ingenting av dette skal i restavfall. Alle butikker som selger slike varer skal også kunne ta imot retur. Også maling, beis og olje er spesialavfall.

9. Ingen batterier i restavfall

Bare 40 % av batteriene vi bruker, leveres tilbake til gjenvinning. Batterier inneholder tungmetaller, og kan dermed gjøres stor skade ved utslipp til jord, vann eller luft. Lyspærer og batterier leveres sammen med elektrisk avfall i spesialavfallskassen, hos kommunen eller butikker som selger slike varer. Batterier merket med Hg, Cd eller Ph inneholder spesielt mye tungmetaller og bør unngår, men selv «grønne» batterier skal i spesialavfall.

10. Må bilen være med?

Vi bruker mye fossil energi til transport. Samtidig ønsker mange av oss å trene mer. Nesten 70 % av reiser på mellom én og fem kilometer foretas med bil. Å sykle eller ta beina fatt gir både klima-, økonomi- og helsegevinst. Bor du i by eller tettsted, så sjekk kollektivtilbudet. Det utvides og forbedres stadig. Kanskje en el-sykkel kan være et godt alternativ?