Hvor mye mer må jeg betale for strømmen i vinter?

Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool.

Så langt i 2019 har snittprisen per kilowattime (kWh) vært 50 øre (ekskl.nettleie og avgifter). På samme tidspunkt i fjor lå prisen på 32 øre per kWh.
Det betyr at en husstand med et årsforbruk på 16 000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar i år enn i januar i fjor. Det er litt under 20 kroner per dag.

Hvorfor er strømmen blitt så mye dyrere?

Kraftproduksjonen i Norge består av 96 % vannkraft. Det gir oss vanligvis god tilgang til ren og rimelig strøm.
Sommeren i 2018 var rekordtørr, og det kom 13TWh mindre nedbør enn en vanlig sommer. Det tilsvarer årsforbruket til 800 000 norske husstander. I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Den våte høsten ble etterfulgt av en tørr og kald vinter, med lite snø i de delene av Norge og Sverige hvor de store vannmagasinene ligger.

Samtidig økte prisene på fossil kraftproduksjon, for eksempel på kull, olje og gass, i Europa. Siden vi er knyttet mot kontinentet med flere kabler, innvirker disse produkt prisnene inn på nordiske priser.

Hvordan blir strømprisene utover vinteren?

Markedet venter de samme strømprisene i februar, mars og april som de vi har nå. Siden prisene påvirkes av vind og vær, kan de endre seg.

Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like priser som de vi har i dag. De siste seks årene har vi hatt lave strømpriser.

Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?

I følge Enova går så mye som 55% av strømmen vi bruker, til oppvarming. 20% går til oppvarming av varmtvann, belysning utgjør rundt 10%, mens de resterende 15% går til apparater som alltid står på (som kjøleskap) eller som blir brukt daglig (for eksempel komfyren).

Det er mye du kan gjøre for å bruke mindre strøm. Det å fyre med ved, senke innetemperaturen og slå av lysene på rom vi ikke er på er i, er tips som er relativt enkle å etterleve. Har du elbil, er det lurt å lade den om natten, når det koster mindre for strømmen.

Flere gode tips finner du på bloggen vår. https://nte.no/blogg/innlegg/det-skal-ikke-mye-til-for-a-bruke-mindre-strom

Burde kraftprodusentene spart mer vann i magasinene?

Kraftselskapene disponerer vannet så det skal være nok til å møte etterspørselen året gjennom. På våren tapper kraftselskapene av magasinene så det skal bli plass til smeltevannet som normalt kommer om våren - hvis ikke øker det faren for flom i elvene.  Hadde selskapene visst at det skulle bli en så tørr sommer som det ble, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året.

Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?

Norge har totalt 17 strømforbindelser til utlandet. Vi er en integrert del av det nordiske strømnettet, og har i dag strømkabler til Sverige, Danmark, Nederland og Finland, samt en til Russland. Det bygges også en kabel til Tyskland og en til England. I tillegg er en strømkabel til Skottland under søknadsbehandling.

Hittil i 2019 har vi importert mer strøm enn vi har eksportert, og i 2018 eksporterte vi fem TWh mindre enn året før. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn det vi bruker selv. Utenlandskablene gjør at vi kan handle kraft med nabolandene våre, og at vi kan være trygge på å opprettholde en trygg strømforsyning i år hvor det er lite nedbør.

Uten kablene ville strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren, viser beregninger fra NVE. https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/stromprisen-ville-vaert-mye-hoyere-uten-utenlandsforbindelser/

Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge?

I januar var fyllingsgradene i vannmagasinene i Norge 54 prosent, mens det normale for årstiden er 61 prosent. Statnett vurderer kraftsituasjonen som normal over hele landet og det er ikke fare for strømforsyningen. Situasjonen hjelpes av vindkraftproduksjon og mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland.

Betaler vi like mye i avgifter som for selve strømmen?

Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten.

Når du bruker strøm, betaler du for strømmen du kjøper fra strømleverandøren, i tillegg betaler du nettleie til det lokale nettselskapet for transport av strømmen. Du kan skifte strømleverandør, men ikke nettleverandør.