Hilde Gunn Slottemo
Professor i historie
Nord universitet

Sammen med historikerkollega Harald Rinde har jeg vært så heldig å ha fått skrive historia om NTE, ei bok som kommer ut nå til jubileet. Den er en analyse av NTE sin rolle i samfunnet: hvordan bedriften har preget Nord-Trøndelag som fylke, men også omvendt: hvordan NTE har blitt formet av det fylket virksomheten har ligget i. Slik kan den ses som ei fylkeshistorie om det gamle Nord-Trøndelag; et gravskrift over det som har vært. 

En tung start 

Da fylkets ordførere vedtok å opprette NTE, var det en enstemmig beslutning. Bak lå det likevel stor uenighet. Mange tvilte på om de økonomiske utregningene og kalkylene holdt. Fylkesmann Halvor Bachke Guldahl fikk likevel oppfylt ønsket sitt om enstemmighet. Det var viktig for å signalisere en solidarisk ambisjon, en sterk distriktspolitisk lojalitet, der hensynet til én kommune ikke måtte overskygge fellesskapets interesser. Hvis vedtaket ble enstemmig, ville «Nord-Trøndelag fylkesting […] komme til aa staa som et lysende eksempel med hensyn til god, gammel samfundsaand for andre fylker og kommuner i vaart land, og det ikke alene for den nulevende slekt, men ogsaa for lange tider fremover», het det. 

NTE startet på det verst tenkelige tidspunkt. Blekket var knapt tørt i protokollene da landet ble kastet ut i ei langvarig økonomisk krise. Årene fra 1921 var preget av prisfall, stigende pengeverdi, nedlegging av bedrifter, arbeidsløshet og ei gjeldskrise som særlig rammet bygdene. NTE fikk derfor en lang og tung start som holdt på å knekke både fylke og forretning.

Den store transformasjonen

Først i 1938 kom vendepunktet. Da startet NTE en prosess med å kjøpe opp de kommunale elektrisitetsverkene i fylket, med Stod kommunale kraftverk som det første. Denne oppkjøpsrunden ble symbolsk sluttført i 1969, markert med kjøpet av de fem store ‘by’verkene i Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos. Til tross for at det fortsatt var noen private eller kommunale e-verk som gjensto, hadde NTE nå blitt den fylkesomfavnende virksomheten vi senere kjenner den som. 

På samme tid startet NTE kraftutbygging i Namsen. Totalt bygde NTE ni større og mindre kraftverk langs elva. I de første årene skulle det gi kraftoverskudd og rikelig elektrisitet til både næringsliv og private husholdninger. 

Nå ble det også fart i elektrisitetsutbygginga i fylket. Rundt omkring i hele fylket ble det feiret med bløtkake og jubel når innbyggerne omsider kunne skru på en bryter og fylle stuene med lys. Det forandret hverdagslivet dramatisk for mennesker i Nord-Trøndelag. 

Alle disse forholdene gjorde at NTE ble forvandlet til en økonomisk sterk virksomhet med kontroll over kraftproduksjon og -forsyning i hele fylket, og med avdelingskontorer, butikker og montørvirksomhet i hele Nord-Trøndelag.

Spenninger mellom norm og praksis 

Noe av det som kom til å kjennetegne NTE var et sterkt desentralisert fokus. Bedriften utviklet en selvforståelse som samfunnsbygger. Mandatet fylkestingspolitikerne ga dem, var å bygge hele fylket. Hver ei grend og hver en gård skulle ha elektrisitet. Lange avstander skulle ikke skape prisforskjeller. Installasjonsarbeid og elektriske produkter skulle koste det samme for folk i Stjørdal som på Snåsa, i Verdal og i Vikna. Målet var geografisk likhet og utjevning. 

Denne normen var tydelig bifalt av fylkets politikere. Få steder sto etterkrigstidas idé om «by og land, hand i hand» så sterkt som i Nord-Trøndelag. Rødfargen fra den motkulturelle venstretradisjonen og fra et sterkt Arbeiderparti smeltet sammen med grønnfargen fra et distriktsorientert Senterparti. Det kom til å prege fylket.

Men normer, visjoner og målsettinger er en ting, praksis er noe annet. For i realiteten kom det til å bli mange konflikter, både mellom fylkets kommuner, mellom NTE som kraftutbygger og selskapets vertskommuner, mellom magasinkommuner og elvekommuner, mellom by og bygd. Det var mye det kunne bli spenning og uenighet om. Hvilke områder skulle for eksempel få elektrisitet først? Hvordan skulle kraftkommunene i Namdalen få kompensert den store utbygginga? 

Disse spenningene ble i all hovedsak holdt i sjakk nettopp ved den sterke normen om distriktsbasert tilstedeværelse og geografisk likhet. Den la lokk over eller dempet konflikter som kunne oppstå. 

Nye tider

I 1991 ble det vedtatt en ny energilov i Norge, en av de mest liberale i verden. Med et fingerknips ble elektrisitet til en vare som kunne kjøpes og selges på et marked. NTE-ledelsen strittet lenge imot de endringene dette medførte, men fra midten av 1990-tallet kom den nye tida også til «annerledesverket» NTE. Omstillingsperioden var preget av turbulens, der en rekke ansatte, politikere og fagforeninger ytret seg kritisk til retningen kraftselskapet tok. Omdanninga til aksjeselskap var én av de sakene som skapte store bruduljer. 

Innenfor det nye regimet ble det vanskelig å opprettholde den desentrale profilen. Den markedsliberale logikken bidro etter hvert til at butikker og avdelingskontorer ble nedlagt. NTE fortsatte likevel sin misjon som samfunnsbygger, men med nye oppgaver som del av grunnmuren i bedriftens virksomhet. Vindmøllesatsing ble en av dem, et prosjekt som skulle vise seg å bli både krevende og kostbart. Bredbånd var en annen: ei satsing på fiber til husstander i hele fylket som skulle bli vellykket. 

I kjølvannet av disse endringene ble forståelsen av NTE som nordtrøndersk samfunnsbygger – garantisten for en desentralisert satsing – utfordret. Det måtte skapes en ny selvforståelse og en ny samfunnskontrakt som kunne erstatte den gamle. 

I de siste årene har særlig «det grønne skiftet» blitt et tydelig element i NTEs fortelling om seg selv. Klimautfordringene gjør at vannkraft framstår som «ren» og miljøvennlig sammenlignet med alternativer som kull, olje og gass.

Framtidas NTE

I dag er NTE borte som fylkeskommunal virksomhet. I 2018, i forbindelse med at Nord-Trøndelag opphørte som fylke, tok kommunene over eierskapet til NTE. NTE er i dag eid av 23 kommuner i det tidligere Nord-Trøndelag. Men selv om fylkets forsvant, består bedriften.

Gratulerer med 100-årsdagen, NTE! Dere har vært en viktig institusjon i det gamle Nord-Trøndelag.