1. Vi har ikke nok sol i Norge 

Som på så mange andre områder, kan vi ikke sammenligne oss med middelhavslandene når det gjelder soltilgang. Det er nemlig hovedsakelig breddegraden som avgjør hvor intensiv solinnstrålingen er. Men også årstider, døgnvariasjoner og lokale værforhold som temperaturer, vind, snø og skyer spiller en rolle. 

Solceller brukes til å produsere elektrisitet fra solen. Det er selve lyset som aktiviserer solcellen og ikke solstrålene, så derfor produserer solcellen elektrisitet selv om det er overskyet.

- Heldigvis for oss nordboere er solceller faktisk mer effektive ved lave temperaturer, forteller Bjørn Helset i WEN Energy. - Maksimal effekt av solcellene får du ved minus fem grader - og dager med slike temperaturer har jo vi i Trøndelag mange nok av.

Effekten på solstrålene synker faktisk til 65 prosent når temperaturen er over 25 grader. En kald, men solrik vinterdag med snø som reflekterer sollyset, kan derfor gi høy ytelse fra solcellene!

Kommer det snø, vil solcellene fortsatt kunne produsere en viss mengde strøm. Så lenge lyset kommer gjennom snøen, vil et tynt lag med snø bremse, men ikke stoppe, strømproduksjonen. Kommer det mye snø, kan du bruke en kost til å børste bort snøen slik at du sikrer strømproduksjonen. Anleggene som blir satt opp, er selvfølgelig dimensjonert for å tåle snølast. Og faktisk vil snøen kunne gli lettere av solcellepanelene enn den gjør av taket ditt i dag, fordi de er laget av glass. Den mørke fargen på panelene gjør også at snøen smelter lettere.

Solceller kan altså erstatte en stor del av strømforbruket også i norske husholdninger, typisk omlag 15-20 prosent. Bygger du nytt hus, kan denne prosentandelen øke, siden de nye boligene har et mindre behov for energi og strøm enn eldre bygninger.

2. Vi trenger ikke mer fornybar energi i Norge

Så mye som 98 prosent av all energi produsert i Norge, kommer fra fornybare kilder. Likevel kan du ikke være sikker på om ikke den strømmen du bruker kommer fra kullkraft eller atomkraft.Norge er den del av det europeiske strømmarkedet. Det betyr at vi både importerer og eksporterer strøm til og fra andre europeiske land. I og med at vi bruker mer strøm enn det vi produserer selv, må vi i perioder importere strøm fra land hvor store deler av strømproduksjonen foregår ved hjelp av for eksempel atomkraft, kullkraft og gasskraft.
 
- Det er med andre ord ingen selvfølge at strømmen du kjøper er fornybar, selv om det høres logisk ut når vi bor i Norge, sier Erik Hatling, forretningsutvikler i NTE.

Samtidig kan den rene strømmen vi eksporterer, være med og erstatte den skitne strømmen andre europeiske land produserer gjennom for eksempel fossil- og atomkraft. NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, mener det vil bli økende kjøp og salg av strøm i årene fremover. Norge vil bli enda tettere knyttet til det europeiske strømmarkedet i årene som kommer gjennom nye strømkabler mot kontinentet.

Monterer du solceller på huset ditt, er du med og øker andelen fornybar strøm - og det med en strømkilde som verken krever nye naturinngrep eller gir luft- eller støyforurensning!

Med et solcellepanel på en enebolig vil du i løpet av et år produsere energi som tilsvarer det klimagassutslippet du får av å kjøre 2500 km med en bensinbil (kilde: Fremtiden i våre hender).

3. Solceller er alt for dyrt!

Kjøper du solceller i dag, tar det relativt lang tid før du har betalt ned investeringen. Men siden solcellepanelene har en forventet levetid på 25-30 år, kan investeringen bli lønnsom på lengre sikt.Strømprisene i Norge er relativt lave, og derfor kan det virke uforholdsmessig dyrt å investere i et solcelleanlegg. Har du et kortsiktig perspektiv på det, er nok ikke solceller det som gir deg størst avkastning.
- Men kanskje er det ikke verdien i kroner og ører som er viktigst når du investerer i solceller, sier Erik Hatling, forretningsutvikler i NTE. - Flere av kundene våre er over gjennomsnittet interesserte i teknologi, og de gir uttrykk for at signaleffekten overfor barna er vel så viktig som investeringen.

De siste 10 årene har prisen på solceller sunket med 60 prosent, og i en rapport fra WWF og Accenture forventes det at tilbakebetalingstiden for solcelle-panel på husstak vil gå betraktelig ned i årene som kommer; kanskje til så lite som 7 år innen 2030. Det forutsetter at dagens støttenivå for solceller fortsetter.

Samtidig som solcelleanleggene antakelig vil bli billigere i årene som kommer, er det sannsynlig at strømprisene i Norge vil stige. Da kan solcelleanleggene vise seg å være en god investering.

Plusskunde

Hvis solcelleanlegget ditt produserer mer strøm enn det du bruker selv, kan du bli en såkalt plusskunde. Det betyr at du får betalt for å selge den strømmen du ikke bruker, tilbake til strømnettet.

I perioder med mye sol kan du nemlig produsere mer strøm enn det du bruker selv, og da kan du selge det tilbake til nettselskapet. Nettselskapet bruker da gjerne strømmen din i perioder hvor det er ekstra stort påtrykk på nettet; typisk på morgenen og når folk kommer hjem fra jobb og mange bruker mye strøm samtidig. Under disse effekttoppene kan du tjene ekstra mye på å bruke egenprodusert solstrøm, siden du verken betaler høy strømpris eller høy nettleie under slike effekttopper.

Investeringsstøtte

Enova tilbyr investeringsstøtte som dekker en andel av kostnaden ved å installere solcelleanlegg. Enkelte kommuner tilbyr også investeringsstøtte. Det fins også andre, og mer indirekte, økonomiske fordeler av å installere solcelleanlegg. Verdivurderingen av boligen din påvirkes av energi- og miljøstandarden. For å oppnå de beste miljøstandardene for boliger og bygninger, kreves det solcelleanlegg. Hvis du integrerer solcellene i boligen din når du bygger nytt eller rehabiliterer, for eksempel med takstein eller fasadeplater, kan du i tillegg spare kostnaden fra materialene som solcellene erstatter.

4. Solceller er stygge

Visste du at det lille, firkantede, blå eller svarte panelet er bare én av veldig mange ulike varianter du får solcellene i?​ Det fins mange ulike løsninger for solceller. Solceller kommer i mange farger og teksturer, og de kan også være gjennomsiktige. ​
- Der mange syns de utenpåliggende solcellepanelene er fine fordi de får huset til å se high-tech og kult ut, foretrekker andre løsninger der solcellene er integrert og derfor ikke er så synlige, sier Erik Hatling, som er forretningsutvikler i NTE.

For samtidig som solcelle-teknologien blir stadig bedre, blir solceller integrert i stadig flere produkter.

Nå kan du faktisk finne alt fra taksteiner til glassruter, fortau og veier med solceller!

Stadig oftere bruker arkitekter solceller for å oppnå akkurat det designet og akkurat de fargene de ønsker på byggene de tegner. Solceller kan nemlig også være dekorativt!

Når solceller blir å finne i alt fra tak og vegger, vinduer og gardiner og som maling, ligger alt til rette for at solceller skal bli en av de viktigste energikildene våre!
 

solcelletakstein_f_20170919-080621_1
HUS MED SOLCELLE-TAKSTEIN

5. Produksjonen av solceller belaster miljøet mer enn det sparer miljøet

Som med all annen elektronikk er solceller miljøbelastende å produsere - men miljøgevinsten overgår miljøbelastningen.Solcellepanel har en levetid på 25-30 år. Beregninger fra det internasjonale energibyrået IEA viser at det normalt tar mindre enn to år før solcellene har produsert like mye energi som det trengs for å produsere dem.

- Det betyr at solcellepanelene gir mange år med miljø- og energigevinst, sier Bjørn Helset i Wen Energy.

Solcellepaneler består i hovedsak av glass og aluminium, men også stor grad av silisium, som er det nest vanligste grunnstoffet i jordskorpen etter oksygen. Under produksjonen av solcellene benyttes det enkelte farlige kjemikalier. Derfor er det viktig at produksjonen foregår under forsvarlige forhold.

I likhet med annen elektronikk inneholder solcelleinstallasjoner både plast og metaller som kobber og sølv. Derfor er det viktig at også solcellepaneler blir håndtert på en forsvarlig måte når de til slutt skal kastes. Norge har gode systemer for håndtering av elektronisk og farlig avfall.

Etter hvert som solceller blir stadig vanligere, blir de også mer effektive, og produksjonen blir mer miljøvennlig.