En jubilant med spenning

I disse dager fyller Nord-TrÞndelag Elektrisitetsverk 100 Är. LÞrdag 21. juni 1919 samlet 42 dresskledde menn seg til fylkesting pÄ Steinkjer. Der vedtok de Ä opprette et fylkeskommunalt elektrisitetsverk. 
Bildebok

Hilde Gunn Slottemo Professor i historie Nord universitet

Sammen med historikerkollega Harald Rinde har jeg vÊrt sÄ heldig Ä ha fÄtt skrive historia om NTE, ei bok som kommer ut nÄ til jubileet. Den er en analyse av NTE sin rolle i samfunnet: hvordan bedriften har preget Nord-TrÞndelag som fylke, men ogsÄ omvendt: hvordan NTE har blitt formet av det fylket virksomheten har ligget i. Slik kan den ses som ei fylkeshistorie om det gamle Nord-TrÞndelag; et gravskrift over det som har vÊrt. 

En tung start 

Da fylkets ordfĂžrere vedtok Ă„ opprette NTE, var det en enstemmig beslutning. Bak lĂ„ det likevel stor uenighet. Mange tvilte pĂ„ om de Ăžkonomiske utregningene og kalkylene holdt. Fylkesmann Halvor Bachke Guldahl fikk likevel oppfylt Ăžnsket sitt om enstemmighet. Det var viktig for Ă„ signalisere en solidarisk ambisjon, en sterk distriktspolitisk lojalitet, der hensynet til Ă©n kommune ikke mĂ„tte overskygge fellesskapets interesser. Hvis vedtaket ble enstemmig, ville «Nord-TrĂžndelag fylkesting [
] komme til aa staa som et lysende eksempel med hensyn til god, gammel samfundsaand for andre fylker og kommuner i vaart land, og det ikke alene for den nulevende slekt, men ogsaa for lange tider fremover», het det. 

NTE startet pĂ„ det verst tenkelige tidspunkt. Blekket var knapt tĂžrt i protokollene da landet ble kastet ut i ei langvarig Ăžkonomisk krise. Årene fra 1921 var preget av prisfall, stigende pengeverdi, nedlegging av bedrifter, arbeidslĂžshet og ei gjeldskrise som sĂŠrlig rammet bygdene. NTE fikk derfor en lang og tung start som holdt pĂ„ Ă„ knekke bĂ„de fylke og forretning.

Den store transformasjonen

FĂžrst i 1938 kom vendepunktet. Da startet NTE en prosess med Ă„ kjĂžpe opp de kommunale elektrisitetsverkene i fylket, med Stod kommunale kraftverk som det fĂžrste. Denne oppkjĂžpsrunden ble symbolsk sluttfĂžrt i 1969, markert med kjĂžpet av de fem store ‘by’verkene i StjĂžrdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos. Til tross for at det fortsatt var noen private eller kommunale e-verk som gjensto, hadde NTE nĂ„ blitt den fylkesomfavnende virksomheten vi senere kjenner den som. 

PÄ samme tid startet NTE kraftutbygging i Namsen. Totalt bygde NTE ni stÞrre og mindre kraftverk langs elva. I de fÞrste Ärene skulle det gi kraftoverskudd og rikelig elektrisitet til bÄde nÊringsliv og private husholdninger. 

NÄ ble det ogsÄ fart i elektrisitetsutbygginga i fylket. Rundt omkring i hele fylket ble det feiret med blÞtkake og jubel nÄr innbyggerne omsider kunne skru pÄ en bryter og fylle stuene med lys. Det forandret hverdagslivet dramatisk for mennesker i Nord-TrÞndelag. 

Alle disse forholdene gjorde at NTE ble forvandlet til en Ăžkonomisk sterk virksomhet med kontroll over kraftproduksjon og -forsyning i hele fylket, og med avdelingskontorer, butikker og montĂžrvirksomhet i hele Nord-TrĂžndelag.

Spenninger mellom norm og praksis 

Noe av det som kom til Ä kjennetegne NTE var et sterkt desentralisert fokus. Bedriften utviklet en selvforstÄelse som samfunnsbygger. Mandatet fylkestingspolitikerne ga dem, var Ä bygge hele fylket. Hver ei grend og hver en gÄrd skulle ha elektrisitet. Lange avstander skulle ikke skape prisforskjeller. Installasjonsarbeid og elektriske produkter skulle koste det samme for folk i StjÞrdal som pÄ SnÄsa, i Verdal og i Vikna. MÄlet var geografisk likhet og utjevning. 

Denne normen var tydelig bifalt av fylkets politikere. FÄ steder sto etterkrigstidas idé om «by og land, hand i hand» sÄ sterkt som i Nord-TrÞndelag. RÞdfargen fra den motkulturelle venstretradisjonen og fra et sterkt Arbeiderparti smeltet sammen med grÞnnfargen fra et distriktsorientert Senterparti. Det kom til Ä prege fylket.

Men normer, visjoner og mÄlsettinger er en ting, praksis er noe annet. For i realiteten kom det til Ä bli mange konflikter, bÄde mellom fylkets kommuner, mellom NTE som kraftutbygger og selskapets vertskommuner, mellom magasinkommuner og elvekommuner, mellom by og bygd. Det var mye det kunne bli spenning og uenighet om. Hvilke omrÄder skulle for eksempel fÄ elektrisitet fÞrst? Hvordan skulle kraftkommunene i Namdalen fÄ kompensert den store utbygginga? 

Disse spenningene ble i all hovedsak holdt i sjakk nettopp ved den sterke normen om distriktsbasert tilstedevÊrelse og geografisk likhet. Den la lokk over eller dempet konflikter som kunne oppstÄ. 

Nye tider

I 1991 ble det vedtatt en ny energilov i Norge, en av de mest liberale i verden. Med et fingerknips ble elektrisitet til en vare som kunne kjÞpes og selges pÄ et marked. NTE-ledelsen strittet lenge imot de endringene dette medfÞrte, men fra midten av 1990-tallet kom den nye tida ogsÄ til «annerledesverket» NTE. Omstillingsperioden var preget av turbulens, der en rekke ansatte, politikere og fagforeninger ytret seg kritisk til retningen kraftselskapet tok. Omdanninga til aksjeselskap var én av de sakene som skapte store bruduljer. 

Innenfor det nye regimet ble det vanskelig Ä opprettholde den desentrale profilen. Den markedsliberale logikken bidro etter hvert til at butikker og avdelingskontorer ble nedlagt. NTE fortsatte likevel sin misjon som samfunnsbygger, men med nye oppgaver som del av grunnmuren i bedriftens virksomhet. VindmÞllesatsing ble en av dem, et prosjekt som skulle vise seg Ä bli bÄde krevende og kostbart. BredbÄnd var en annen: ei satsing pÄ fiber til husstander i hele fylket som skulle bli vellykket. 

I kjĂžlvannet av disse endringene ble forstĂ„elsen av NTE som nordtrĂžndersk samfunnsbygger – garantisten for en desentralisert satsing – utfordret. Det mĂ„tte skapes en ny selvforstĂ„else og en ny samfunnskontrakt som kunne erstatte den gamle. 

I de siste Ärene har sÊrlig «det grÞnne skiftet» blitt et tydelig element i NTEs fortelling om seg selv. Klimautfordringene gjÞr at vannkraft framstÄr som «ren» og miljÞvennlig sammenlignet med alternativer som kull, olje og gass.

Framtidas NTE

I dag er NTE borte som fylkeskommunal virksomhet. I 2018, i forbindelse med at Nord-TrÞndelag opphÞrte som fylke, tok kommunene over eierskapet til NTE. NTE er i dag eid av 23 kommuner i det tidligere Nord-TrÞndelag. Men selv om fylkets forsvant, bestÄr bedriften.

Gratulerer med 100-Ärsdagen, NTE! Dere har vÊrt en viktig institusjon i det gamle Nord-TrÞndelag. 

Motta push-varsler fra NTE

FĂ„ varsler i nettleseren med siste nytt og oppdateringer fra NTE

Ved aktivering gir jeg mitt samtykke til Ä motta push-varsler i nettleseren med siste nytt og oppdateringer fra NTE basert pÄ mine kundedata. Se vÄr personvernerklÊring.