Små eksempler til etterfølgelse
– Hvis vi ikke har på oss refleks kan vi bli kjørt på, og da får vi skikkelig vondt i foten. Det har pappa. Og katten min blir bilsyk.
Kirkens Bymisjon i Trondheim lar seg ikke stoppe av covid-19. I år flytter de den tradisjonelle julefeiringen ut på kirkebakken - og gangen rundt juletreet, den tar de like godt rundt julegrana på torget.
– Jeg sier som Tore Johansen, som i en årrekke har stilt opp for oss på julaften og sunget O helga natt: Det blir ikke jul uten å ha vært på gjestebud i Vår Frue Kirke.
Det sier Knut Størdal, som er musiker og ansvarlig for kulturarrangementene i kirka. Sammen med ansatte og frivillige har han i mange år hatt et særlig ansvar for adventstiden og jula. I år har han - som så mange andre - vært nødt til å tenke nytt.
Da Norge stengte 12. mars, måtte også Vår Frue kirke stenge dørene - men det tok ikke mange timene før Kirkens Bymisjon hadde kastet seg rundt og flyttet utendørs. Kaffekoppen og den varme suppen ble servert på kirkebakken i stedet for i kirkerommet, og fikk snart selskap av tre bålpanner. Bålpanner som har blitt et samlingssted for de mange som trekkes til Vår Frue.
– Bålpannene har blitt et samlingssted for de mange som trekkes til Vår Frue. De er et ekte symbol på at vi blir mindre alene sammen, forteller Gunhild Holten, som er konstituert daglig leder i Kirkens Bymisjon i Trondheim. – Bålpannene varmer både kropp og sjel, og vi har mange fine samtaler rundt varmen.
Trondheim kommune er så imponerte over det Kirkens Bymisjon har fått til rundt bålpannene at de har gitt penger til såkalt bålpannekultur.
– Vi kaller det adventskalenderen vår, smiler Knut. – Hver dag klokken 13, i forbindelse med matserveringen, skjer det noe kulturelt på kirkebakken; alt fra små innslag med musikere til diktlesning med forfattere.
Som de 364 andre dagene i året, er det fellesskapet som står i høysetet på julaften. Vanligvis dekkes det langbord med plass til 300 personer i Vår Frue hver julaften. I år, derimot, blir det korona-feiring; uten at det skal gå på bekostning av verken høytidsstemningen eller julegleden.
– Vi har heldigvis fått åpne kirken noen timer hver dag de siste månedene, forteller Knut. – Julaften avvikles to gudstjenester innendørs, før det blir juleandakt på kirkebakken. Deretter skal vi synge julesanger og høre juleevangeliet før julemåltidet serveres utendørs.
Etterpå går turen til torget, hvor Tore Johansen synger julen inn med O Helga Natt - slik han har gjort det i en årrekke. Deretter kan alle som vil bli med og gå rundt julegrana.
– Vi kan jo ikke holde hverandre i hendene i år, så vi får holde de oransje skjerfene til Bymisjonen mellom oss og ta tak i hver vår ende av det, smiler Kari Lian, som er Næringslivansvarlig i Kirkens Bymisjon i Trondheim.
Et stort frivilligkorps har meldt seg til tjeneste også på julaften, og kirken blir åpen utover julaften så det blir mulig å komme inn.
For mange er både månedene før jul og selve jula forbundet med forventninger, glede og tradisjoner. For andre er jula en vanskelig tid i et ellers krevende liv. En smertelig påminnelse om det som kunne ha vært, men som rant ut mellom fingrene.
– Juleforberedelsene i sentrum begynner allerede i oktober, sier Knut. – Det er mange dager å gå med klump i magen for de som gruer seg til jul. Vi ser at det går utover livskvaliteten til mange.
Gjennom kampanjen “Gled en som gruer seg til jul” kan privatpersoner og bedrifter donere penger så flere kan få et varmt måltid og et godt sted å være i jula.
Trykk her for å glede en som gruer seg til jul.
NTEs ansatte har i flere år fått gi bort 100 000 kroner til et veldedig formål. I år har vi valgt å dele opp summen. Kirkens Bymisjon og kampanjen “Gled en som gruer seg til jul” er ett av fire formål som får 25 000 kroner.
– Kirkens Bymisjon gjør en viktig jobb, mener Ronny Sende Kjønstad, som er serviceleder i NTE Elektro i Trondheim. Sammen med Hanna Rømø, som er elektrikerlærling, overrekker han sjekken på 25 000 kroner.
– Det kan jo skje med oss alle, sier Hanna. – For meg er jula en skikkelig familietid, og jeg tror det må være veldig vanskelig for de som ikke har familie eller som har lite kontakt med familien sin.
Gunhild, Kari og Knut nikker bekreftende til det Hanna har å si.
Les om hvilke andre organisasjoner vi heier på her
– Det er ekstra sårbart å ikke ha en familie å tilbringe julen sammen med, sier Knut. – Uten julefeiringen i kirka tror jeg mange hadde savnet et sted å gå til.
For mange er Vår Frue det nærmeste de kommer et hjem. De kommer ikke først og fremst til kirken for å få mat og drikke, men for å bli sett og for å ha noen å snakke med.
– Vi går på jobb hver dag for å la flest mulig oppleve respekt og omsorg, sier Gunhild. – Det er et stort oppdrag. Mange takker oss for at vi er her for dem. Jeg liker å snu på flisa og takke dem for at de kommer til oss.