Når det vakre møter det praktiske
Hjemme hos Anita og Jim er ingenting overlatt til tilfeldighetene - heller ikke uteområdet. Bli med oss og se - kanskje noen av de smarte løsningene de har valgt er noe for deg?

Klokka er 19, og gradestokken viser 25 plussgrader. Familien på fire har trukket utendørs for å få mest mulig ut av sommerkvelden. Leona (3) og Noel (6) leker i hagen, mens mamma Anita Jensen og pappa Jim Sandal slapper av på terrassen med en kopp kaffe. Naboens kanin har våget seg over på besøk. På Kvamsenget i Steinkjer råder idyllen.
– Du må for all del ikke tro det er slik hver kveld, ler Anita. – Ofte er både aktivitetsnivået og støynivået betraktelig høyere enn dette!
Det tar da heller ikke lang tid før ungene glemmer at de har besøk. Mens Noel løper rundt i kveldsbrisen med en drage, er Leona mer opptatt av den elektriske traktoren sin. Hun står og kjører, sneier hjørnene på dukkestua i full fart og steiler stolt med traktoren som den fødte racersjåfør.
– Det er full fart både dag og natt med Leona, smiler Anita. - Da vi satte opp dukkestua, turde vi ikke ha stikkontakter i den, for hun er så nysgjerrig på alt at vi var redde for at hun skulle stikke noe inn i dem.
Resten av uteområdet og hagen, derimot, har både stikkontakter og andre praktiske elektroniske løsninger.

Minner om mamma
Den elektriske traktoren har sin egen ladestasjon i garasjen, så den enkelt kan fullades og være klar for bruk både for Leona og storebror Noel. Når familien slapper av på terrassen eller i hagen, flytter de ofte ut Sonos-anlegget og plugger det inn i en av utestikkontaktene de har. Utestikkene brukes også til mye annet, for eksempel vaffelsteking.
– Det er et av de fineste barndomsminnene jeg har, forteller Anita. – Mamma pleide ofte å ta med seg vaffeljernet ut på sommeren, og etter hvert som vaffellukten spredte seg i nabolaget, ble verandaen fylt med vaffelsultne unger. Nå er det jeg som steker vaflene - uten at jeg går glipp av det som skjer ute i hagen!
Akkurat nå, derimot, er det lite tid til vaffelsteking. Anita er sykepleier, og midt i korona-tiden startet hun opp sin egen klinikk som fokuserer på hudhelse. Klinikken har blitt veldig godt mottatt, så det er stort sett Jim og ungene som har fått nyte godt av finværet - trygt innsmurt i solkrem, selvfølgelig.

Lyser opp i mørket
I inngangspartiet til den gamle trevillaen fra 1916, prydes to majestetiske portstolper av to fantastiske utelamper.
– Jeg falt pladask for dem da jeg så dem på nett, forteller Anita. – Jeg måtte bare ha dem!
Som sagt, så gjort. Etter noen dagers venting kom lampene direkte fra fabrikken i Frankrike.
– De var verdt hver en krone, smiler Anita. – Nå har de stått her i over 7 år, og de er like fine nå som da jeg pakket opp dem.
Både portlampene og resten av utebelysningen er utstyrt med såkalt skumringssensor. Det betyr at utelysene automatisk slår seg på når det begynner å bli mørkt ute - og av når dagslyset er sterkt nok.

Aldri mer speilholke
For tre år siden bygde paret på villaen. Den 50 kvadratmeter store verandaen i 2. etasje, som hadde varmekabler i flisgulvet, måtte rives for å få plass til tilbygget. I stedet for å kaste varmekablene, foreslo elektrikeren fra NTE at de skulle legge varmekabler i oppkjørselen, sammen med vannbåren varme.
–Vi hadde aldri tenkt på det selv, sier Anita. – Nå er jeg kjempeglad for at vi gjorde det! Vi bruker ikke anlegget hele vinteren, men de dagene i mars hvor det ellers ville vært skikkelig glatt i oppkjørselen, er jeg sjeleglad for å slippe og seile rundt på såpeglatte brosteiner.
Tanken på kalde marsmorgener virker fjern i den varme sommerkvelden. Det er leggetid for ungene. Kveldsmaten serveres på kjøkkenet, som er kjøligere enn den solhete terrassen. Noel og Leona vinker ivrige fra det åpne kjøkkenvinduet. Naboens kanin har gått tilbake til sin egen hage. På Kvamsenget i Steinkjer råder idyllen.