Slik forbereder du deg på uvær
Her er noen tips til hvordan du kan forberede deg på uvær og eventuelle strømbrudd.
Da Lars Petter Bartnes og kona Randi bestemte seg for å montere solceller på taket, var det en beslutning de tok både for seg selv og for neste generasjon på gården.
– Det å investere i solceller har et generasjonsperspektiv, sier Lars Petter. – Det var også grunnen til at vi valgte å kjøpe solceller fra NTE. De er en solid aktør, og vi vet at de vil være her også når neste generasjon trenger dem.
Gården Ner-Bartnes ligger vakkert til i Beitstad i Steinkjer. Bartnesgrenda er ei typisk jordbruksgrend. Selv driver Lars Petter og familien med skog, melkekyr og storfe, kornproduksjon og kyllinger.
– Vi tror det er økonomisk fornuftig av oss å investere i et solcelleanlegg, sier Lars Petter. – Vi kan potensielt produsere inntil 40 % av all strømmen vi bruker selv. Det vil vi uten tvil merke på strømregninga.
Tanken på å montere et solcelleanlegg har ligget i bakhodet lenge. I tillegg til å lese om både teknologien bak og mulighetene for inntjening, snakket Lars Petter med flere andre kyllingbønder i bygda som allerede hadde kjøpt solcelleanlegg. De bekreftet det Lars Petter trodde; De har et bra økonomisk utbytte av solcellene på taket.
Da Lars Petter og Randi først hadde bestemt seg, gikk det fort. Fra beslutningen ble tatt i påska i april til de hadde bestilt anlegget, hadde det bare gått noen uker.
– I løpet av de ukene fikk vi svar på alt det vi lurte på, forteller Lars Petter:
Hvor stort bør anlegget være?
Hvilket tak skal vi legge solceller på?
Hva kommer det til å koste oss?
Hvor raskt kan anlegget være oppe og stå?
– Hadde det ikke være for pandemien, hadde vi fått anlegget på taket enda raskere enn det vi gjorde, forteller Håvard Lutdal, som er prosjektleder for solenergi i NTE.
Håvard har jobbet med solenergi i 5 år, og han har hatt ansvaret helt fra den første telefonen fra Lars Petter kom i april til anlegget var ferdig montert på taket på Ner-Bartnes i månedsskiftet august/september.
Lars Petter og Randi bestemte seg for å få lagt ca 300 kvadratmeter med helsvarte solcellepanel på taket av den ene driftsbygningen. Anlegget er dimensjonert for å produsere inntil 40 % av strømforbruket på gården; som ligger på mellom 180 000 - 200 000 kilowattimer i året.
– Solenergi passer godt med strømforbruket på gården, sier Lars Petter. – Vi bruker mest strøm på sommeren, og det er jo også da vi kan produsere mest.
Både i kyllingfjøset og i kufjøset går det mye strøm til ventilasjonsviftene sommerstid. Også resten av året går det mye strøm; alt fra fôringsroboten og melkeroboten til fyring og lys krever mye elektrisitet.
– Etter hvert som teknologien blir moden for det, blir det nok elektrisk drift av fraupumpe og småutstyr også, mener Lars Petter.
I følge Statnett kan strømforbruket i Norge være 60 % høyere om 30 år sammenlignet med dagens nivå.
– Samtidig som vi gårdbrukere skal redusere klimautslippene fra hver enkelt gård, kan vi være en del av løsningen, sier Lars Petter. – Med solceller på taket produserer vi strøm til eget forbruk.
Den strømmen familien ikke klarer å bruke selv, selges tilbake til nettet så noen andre kan bruke det. Og pengene de sparer på strømregninga, kan de bruke til å finansiere flere klimavennlige løsninger.
– Jeg har alltid trivdes på solfylte sommerdager, når gras og korn gror godt i sola, smiler Lars Petter. – Med solcelleanlegget på taket blir soldagene enda mer verdifulle.