Verdens beste reseptfrie medisin

– Jeg kan ikke tenke meg en mer meningsfull jobb enn den vi har, sier Elizabeth Volan - eller Zapp om du vil.

Utgjør en forskjell

Zapp og Smække er to av de sju sykehusklovnene som jobber i Trøndelag. Sammen med kollegaene Thalia, Beate Kræsj Pling, Marion Meis, Kaj og Tøffe Taffe Latte har de verdens fineste - og kanskje mest krevende - stillingsbeskrivelse: De skal gjøre barn til superhelter. Hvordan gjør man det? 

– Målet vårt er å gi barna noe annet å tenke på, sier Elizabeth. – For mange barn er de minuttene de får møte klovnene ukas høydepunkt, og det gjør at vi klovner stiller høye krav til oss selv. 

For å bli sykehusklovn, må du være utdannet scenekunstner. Kommer du videre fra audition, venter to år med både teoretisk og praktisk videreutdanning før du kan ta på deg den røde klovnenesa og kalle deg sykehusklovn. 

Fire av klovnene som jobber i Trøndelag, har gått på skuespillerutdanningen på Verdal. 

– Klovning var et av fagene på utdanningen, og jeg syns det var veldig spennende å jobbe med. Den friheten som ligger innenfor rammene for klovningen, appellerer veldig til meg. 

Elizabeth har jobbet som sykehusklovn siden 2012; hovedsakelig på St. Olavs hospital i Trondheim, men det siste året også på Sykehuset Levanger. 

– Jeg ser frem til hver eneste arbeidsdag, forteller hun. – Det å få utgjøre en forskjell i livet til barna på sykehus, er et privilegium. 

Lar barna være barn

Arbeidsdagen til en sykehusklovn starter med å gå gjennom pasientlistene sammen med helsepersonellet. Deretter skifter klovnene både klær og personligheter de når de tar på de røde nesene og starter runden på sykehuset. 

– Jeg var veldig spent den første gangen jeg var med ut og klovnet på sykehus, forteller Elizabeth. – Jeg glemmer aldri den stemningen som spredte seg på avdelingen da barna hørte at klovnene nærmet seg!

For noen barn er det kjærlighet ved første blikk. De hviner av fryd når klovnene kommer inn døra, og smiler og ler og leker med dem. Andre barn er mer skeptiske, og trenger tid før de vil snakke med klovnene. 

– Vi må være veldig lydhøre og lese hvert enkelt barn, sier Elizabeth. – Vi møter barn fra 0-18 med alle typer diagnoser, og vi må finne den riktige måten å kommunisere med hver enkelt av dem på. 

Når barn blir så syke at de må ligge på sykehus, rykkes hverdagen opp med rota. De får ikke gå på barnehagen eller skolen, de kan ikke leke med vennene sine og de må tilbringe dagene inne. Da er det viktig å ha noe og se frem til. Sykehusklovnene er som et bål å varme seg på, både for barna og for foreldrene deres.

– Vi representerer noe annet enn det vonde de plutselig står i, sier Elizabeth. – Det å være på sykehus kan oppleves alvorlig. Det er helt fantastisk å se hvordan klovnene kan få barna til å tulle og le så mye at de glemmer smertene. 

En av metodene sykehusklovnene bruker for å få barna til å glemme situasjonen de er i, er ved å prøve å stimulere det friske i barnet. 

– Det er lite vi kan gjøre med situasjonen de er i, men vi kan bidra til å gjøre sykehushverdagen litt lettere. Vi kan være med på å stimulere det friske som skaper selvtillit, mestringsfølelse og positive opplevelser for barn og pårørende, sier Elizabeth. 

Friske krefter

Sykehusklovnene er på St. Olavs hospital i Trondheim 4 dager i uka, og én dag annenhver uke på Sykehuset Levanger. – Vi skulle gjerne vært her enda mer, men siden vi er en ideell organisasjon uten statlig finansiering, er vi avhengige av giverviljen fra personer, organisasjoner og bedrifter, forteller Elizabeth.

De ansatte i NTE har i flere år fått gi bort 100 000 kroner til et veldedig formål. I år er summen delt i fire. Sykehusklovnene er ett av fire formål som får 25 000 kroner. 

Inger Beate Følstad er HMS-sjef i NTE, og overrekker sjekken til Zapp og Smække på vegne av de ansatte. 

– Jeg kan ikke tenke meg en bedre organisasjon å gi pengene til, sier hun. – Dere sykehusklovner utgjør en stor forskjell i livet til unger som står i sitt livs tøffeste kamp. 

I tillegg til å spre latter og glede på sykehuset, er sykehusklovnene stadig oftere med inn i medisinske prosedyrer. Det gjør at mange behandlinger løses både bedre og raskere. 

– Jeg skjønner godt at barn kan grue seg til en undersøkelse, jeg, sier Elizabeth. – Når klovnene er med inn, kan barna fokusere på noe annet mens helsepersonellet gjør jobben sin. 

De siste årene har det blitt flere sykehusklovner, og I 2019 fikk over 30 000 barn møte en sykehusklovn. Også i Trøndelag er det blitt flere klovner. 

– Vi har hatt jevnlige opptak de siste årene, og nå har vi en klovn i et praksisløp. Om et års tid er vi 8 sykehusklovner i Trøndelag, forteller Elizabeth. – Vi er glade for hver nye klovn vi får, men vil mer enn gjerne ha flere kollegaer. 

Sykehusklovnene er lyspunkt i en ellers vanskelig situasjon for ungene som tilbringer uker, måneder eller år av livet sitt på sykehus. De representerer noe annet enn cellegift, behandlinger og leger.

Vil du gjøre som oss i NTE og støtte dem økonomisk, kan du lese mer om dem på nettsiden deres.