Bruker utbyttet på utviklingsoppgaver

De 19 kommunene som eier NTE, har et langsiktig perspektiv på eierskapet, med lønnsomhet, vekst og utvikling som prioriterte mål. Eierne har en utbyttepolitikk som møter selskapets kapitalbehov og legger grunnlaget for ekspansjon og dermed større utbytte senere.
To kvinner i verneklær og hjelmer foran en foss og snødekte trær

De fleste eierkommunene setter 80 % av utbyttet i et kraftfond som er ment å gi avkastning på sikt for kommunene. 

Kommunene er enige om at utbyttepengene de bruker, ikke skal gå til rene driftsoppgaver; men brukes til utviklingsprosjekt i kommunene. 

Ida Stuberg, ordfører i Inderøy kommune

Kvinne med ordførerkjede

Inderøy kommune har brukt de 20% av utbyttet som er øremerket utviklingsprosjekter til nye gatelys med LED-belysning i privateide gater. Velforeningene har søkt ut midler fra kommunen. 

– Det at vi får byttet til LED-pærer, gir besparelser både til den enkelte velforening og for miljøet, sier Ida Stuberg. 

Stuberg, som er leder i arbeidsutvalget for eierkommunene, er opptatt av at utbyttet forvaltes klokt. 

– Hensikten med å sette en så stor andel av utbyttet i fond, er å skape en avkastning som kan benyttes, sier Stuberg. – I tillegg er vi posisjonert til å kunne bidra hvis det skulle oppstå et kapitalbehov i selskapet. NTE er i en ekstremt god posisjon og har store muligheter til fortsatt å spille en viktig rolle i omstillingen til fornybarsamfunnet. Det er det ganske fantastisk at hver eneste innbygger i det gamle Nord-Trøndelag er medeier i! 

Anne Berit Lein, ordfører i Steinkjer kommune

Smilende kvinne med ordførerkjede

– Det at de fleste eierkommunene har pålagt oss selv at vi ikke skal bruke utbyttet på drift, samtidig som vi skal sette 80 % av utbyttet i fond, viser at vi ønsker å være en langsiktig, god eier for NTE, sier Anne Berit Lein, som er ordfører i NTEs største eierkommune. 

Steinkjer kommune, som er den største eieren av NTE, bruker de 20 % av utbyttet og rentene fra fondet til utviklingsarbeid i kommunen. De siste årene har kommunen brukt utbyttet til å bidra i finansiering og partnerskap knyttet til doktorgradsstipendiater og forskningsprosjekt ved kompetansemiljøene i kommunen; blant andre Nord universitet, NIBIO, SINTEF og Mære landbruksskole. I 2022 er det bestemt at utbyttet skal gå til å styrke næringsarbeidet i kommunen. 

– Utbytte-pengene setter kommunen i stand til å være en enda bedre nærings- og samfunnsutvikler, mener Lein. 

Stian Brekkvassmo, ordfører i Namsskogan kommune

Smilende mann

De 20 % Namsskogan kommune ikke setter i fond, bruker de til Namdal regionråd. 

– Alle de 10 kommunene i Namdalen, samt Osen kommune, har en avtale om å gjøre dette, forteller Stian Brekkvassmo. 

Pengene til regionrådet er viktig for å skape regionale utviklingsprosjekt; alt fra mineralutvinning og skogsprosjekt til bioøkonomi og kompetanseutvikling. 

Med unntak av ett, tidsbegrenset bolystprosjekt for Namsskogan kommune, blir de resterende 80 % av utbyttet satt i fond. 

– Det var et tydelig premiss da vi overtok eierskapet av NTE fra Nord-Trøndelag fylkeskommune i 2018 at vi ikke skulle gjøre oss avhengige av å bruke utbyttepengene til drift, sier Brekkvassmo. – Det er noe vi som eier NTE kan være stolte av.

En gruppe folk i verneklær og hjelmer