Et hav av muligheter

–  Skal vi nå klimamålene, er det helt nødvendig å utnytte havvind, sier Astrid von Heimburg, som er konserndirektør Strategi og analyse i NTE. –  Etter vårt syn er vannkraft og flytende vind perfekt komplementære energikilder. 

Regjeringen vil legge til rette for utvikling av inntil 1500 MW flytende havvind i Utsira Nord. I september 2021 ble det kjent at NTE har gått sammen med den tyske kraftleverandøren RWE og den norske subsea- og havvindkontraktøren Havfram om å delta i regjeringens konsesjonsprosess for å utvikle og bygge flytende havvind på Utsira Nord. 

Hvorfor havvind? 

Ifølge Statnett vil strømforbruket i Norge trolig stige med 14 % de neste fem årene og innen 2040 vil strømforbruket trolig øke med mellom 26-45 %. Elektrifisering av transport, petroleumsvirksomhet og ny industri står for mesteparten av denne veksten.

– Behovet for energi øker fra år til år, og gjør at vi må tenke nytt, sier Astrid. – Flytende havvind er en av de teknologiene vi mener kommer til å være viktig fremover for å produsere nok fornybar energi. 

Havvind er turbiner på havet. Flytende havvind, som NTE nå jobber med, er rett og slett vindturbiner som er utformet for å flyte i vannet. 

– I motsetning til bunnfaste vindturbiner, er ikke flytende havvind begrenset av verken havdybde eller nærhet til land, forteller Astrid. 

Hvis havet er dypere enn 60-70 meter, er flytende havvind det eneste alternativet. Norsk sokkel har få havområder som er grunne nok til at de egner seg for bunnfast havvind. I tillegg kommer det faktum at nesten 80 % av verdens vind blåser over hav som er dypere enn 70 meter. 

Tiden og vegen

Så langt er det nesten ikke bygget flytende havvind, men det er forventet en økning i årene som kommer. Det henger blant annet sammen med at teknologien for flytende vindkraft er under utvikling. 

– Verken teknologien eller verdikjedene er ferdig utarbeidet ennå, sier Astrid. – Det krever betydelige subsidier å få økonomien til å gå rundt. Subsidiene kan være prisen vi betaler for å kunne utvikle en teknologi som kan bli lønnsom i fremtiden, og som gjør at vi kan posisjonere oss i markedet. 

Astrid von Heimburg har en mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU; en bakgrunn som i aller høyeste grad er relevant for jobben hun gjør i prosjektstyringsgruppa for havvind. Hun har vært med i hele prosjektet; helt siden de første forhandlingsmøtene. 

– Flytende havvind er upløyd mark for oss. Vi lærer noe nytt hver dag; og slik må det være når vi nå tar de første stegene sammen, sier Astrid. 

Prosjektet er delt opp i 5 ulike arbeidsstrømmer. NTE har medlemmer i alle, og i to av gruppene er det ansatte fra NTE som leder arbeidet. Det er et omfattende arbeid som nå gjøres. Det inkluderer alt fra å se på teknologiske løsninger av selve vindmøllene og de flytende fundamentene, kartlegginger av hvilke konsekvenser prosjektet potensielt kan ha for naturmangfoldet, etableringer av forsyningskjeder og deltakelse i forskningsprosjekt om naturpåvirkning. 

Hvis konsortiet med NTE, RWE og Havfram får tildelt konsesjonen på Utsira Nord, betyr det at NTE tar en enda mer aktiv rolle i det grønne skiftet. 

– Vi kan ikke sitte stille og se på at behovet for fornybar energi øker nærmest dag for dag, sier Astrid. – Vi skal kunne se barna og barnebarna våre inn i øynene og si at vi gjorde det vi kunne for å produsere nok fornybar energi, og at utbyggingen skjedde på en så skånsom og bærekraftig måte som mulig. Det motiverer meg. 

Tidslinjen for konsesjonssøknaden til Utsira Nord er ennå ikke fastsatt fra Olje- og energidepartementets side.