Mangfoldsmesteren

Ketil Berg er markedsområdeleder i NTE Elektro, og har ansvaret for 45 ansatte på Steinkjer. På papiret ser enheten hans til forveksling ut som en hvilken som helst elektrikerbedrifter i Trøndelag: 4 av 45 ansatte er kvinner. Noen få av de ansatte har utenlandsk bakgrunn. De har 2-3 lærlinger hvert år. Men går du litt dypere inn i tallene, ser du følgende: 

• Mange av lærlingene følger ikke tradisjonelle løp. De er enten voksenlærlinger eller har lærlingløp som er 1-2 år lengre enn normert.

• De har flere ansatte som ikke har kapasitet til å jobbe fulltid. De får fritt spillerom innenfor gitte rammer, og kjenner selv når de ikke klarer å jobbe mer.

• Noen har flere vonde opplevelser i håndbagasjen enn andre. 

– Hvorfor jeg ansetter folk som ikke har en bakgrunn som er helt A4? Fordi alle skal få en sjanse. Og fordi alt ikke kan måles i penger, sier Ketil. 

Høyt under taket

Ketil har hatt en utradisjonell tilnærming til rekruttering så lenge han har vært sjef. 

– Til å begynne med krevde det mer oppfølging fra min side, sier han. – Nå som jeg har jobbet med det en stund, krever det ikke særlig mer av meg som leder enn det gjør å følge opp en hvilken som helst ansatt. Ikke går det utover økonomien i enheten vår heller. Vi har nådd budsjett hvert år de siste 10 årene. 

At Ketil er stolt av folka sine, trenger du ikke spørre om. Øynene formelig lyser opp når han snakker om hvordan de erfarne ansatte tar med seg de mindre erfarne ut på jobber. 

– Uansett hvilken bakgrunn du har, er det ingen som tviler på at de faglige kvalitetene dine, sier han. – Jeg har enorm respekt for de som klarer å sette ord på at ikke alt i livet ble som de hadde planlagt. Her fins det ingen dumme spørsmål; verken fra lærlinger, nyansatte eller ringrever i faget. 

Gir folk tid

Ketil har hatt en utradisjonell tilnærming til rekruttering så lenge han har vært sjef. 

– Det at jeg som leder i NTE har mulighet til å ansette folk som kanskje har en litt annen bakgrunn eller krever litt mer oppfølging, er viktig for meg, sier han. – Til å begynne med krevde det mer oppfølging fra min side, men nå bruker jeg ikke mer tid på det enn jeg gjør på å følge opp en hvilken som helst ansatt, sier han. 

Ketil har etablert et godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten, som bistår med alt fra helsefremmende tiltak i arbeidshverdagen til sykefraværsoppfølging. 

– Det er viktig at de ansatte vet at jeg kobler på bedriftshelsetjenesten, mener Ketil. I tillegg er han opptatt av å gi folk tid. 

– Folk skal ha tid til å restituere seg og ikke ha dårlig samvittighet for at de har blitt syke, sier han. – Vi lever i et konkurransepreget samfunn, og alle håndterer vi det høye tempoet forskjellig. Det må være lov.