Melkebonden som elsker solceller

Da Tor Ivar og kona Kathrine investerte i solcelleanlegg for 3 år siden, slo de like gjerne til med to anlegg; Ett på fjøstaket og ett på hustaket. 

– Vi bruker jo bare mer og mer strøm, så det at vi kan produsere vår egen strøm er gull verdt, mener Tor Ivar. 

Elektrisk melkeproduksjon

I fjøset på Naust gård går det 26 kyr, totalt uvitende om at både melkeroboten og fôrutleggeren som betjener dem hver dag drives på ekte solenergi. 

– Melkeroboten og fôrutleggeren hadde vi før vi kjøpte solcelleanlegget, forteller Tor Ivar, – men vi har byttet ut fraupropellen som brukte diesel med en elektrisk en. Vi prøver å bruke mest mulig av den strømmen vi produserer selv. 

Det har blant annet resultert i innkjøp av el-sykler til svigerforeldrene, som også bor på gården, og i én hybridbil og én elektrisk bil. 

Ekteparet valgte et todelt solcelleanlegg. Det på hustaket vender mot sørøst og utnytter soltimene på morgenen og formiddagen, mens det på fjøstaket er sørvest-vendt og utnytter solstrålene på ettermiddagen og tidligkvelden. 

– Vi vurderer også å få lagt solceller på taket på hytta vi leier ut oppe i hellinga på den andre siden av vegen her, og på det andre huset på gårdstunet. Når vi likevel må bytte tak, kan vi like gjerne legge et tak med solcellepanel. 

3000 kWh strøm i måneden

Naust gård ligger idyllisk til, helt nede i fjæresteinene. På det meste har de talt 18 havørner her ute. Det at gården ligger så nært fjorden, gjør at Tor Ivar spyler solcellepanelene fri for salt en gang i blant. Det er det eneste vedlikeholdet han gjør på panelene. 

– Jeg er veldig fornøyd med anlegget vårt, sier han. – Vi tenker ikke over at vi har solceller på taket lenger. I og med at vi valgte svarte paneler, ser du ikke engang at det er et solcelleanlegg på taket. 

For å følge med på hvor mye strøm solcelleanlegget produserer, bruker Tor Ivar en app. I appen ser du både hvor mye strøm som produseres, og hvilke panel det er som produserer. 

– Det betyr jo også at jeg skal kunne se om det er et panel som ikke fungerer, forklarer Tor Ivar. – Det vil gjøre det enklere for elektrikeren å reparere anlegget. 

Når snøen ligger tjukk på taket, produserer ikke anlegget noe, men med én gang snøen smelter, starter produksjonen.

– Akkurat nå produserer anlegget nok til at jeg lager kaffen gratis, smiler Tor Ivar. – Når det smelter litt mer snø, produseres det nok til at begge varmtvannstankene går gratis. 

Den gjennomsnittlige månedsproduksjonen i de månedene det ikke ligger snø på taket, har vært 3000 kWh.

Anbefaler solceller

Tor Ivar liker å prøve nye ting, og innrømmer at det nok var hovedgrunnen til at de investerte i solceller på gården. Engasjementet stikker likevel dypere enn det. 

– Jeg tror solenergi er fremtiden, sier han. 

Mange, men ikke alle gårdsbruk, betaler effekttariff. Det betyr at de betaler nettleie etter det tidspunktet hver måned hvor de bruker mest strøm samtidig over en time. Ved å bruke egenprodusert energi, blir både strømregningen og driftsutgiftene redusert. 

– Jeg syns flere gårdbrukere burde se på mulighetene for å få et solcelleanlegg på taket, sier Tor Ivar. – Vi har i alle fall ikke angret et sekund! 

Finn ut om solceller er noe for deg!