Sol ute, sol inne

– Det å investere i solceller har et generasjonsperspektiv, sier Lars Petter. – Det var også grunnen til at vi valgte å kjøpe solceller fra NTE. De er en solid aktør, og vi vet at de vil være her også når neste generasjon trenger dem. 

Økonomisk fornuftig

Gården Ner-Bartnes ligger vakkert til i Beitstad i Steinkjer. Bartnesgrenda er ei typisk jordbruksgrend. Selv driver Lars Petter og familien med skog, melkekyr og storfe, kornproduksjon og kyllinger. 

– Vi tror det er økonomisk fornuftig av oss å investere i et solcelleanlegg, sier Lars Petter. – Vi kan potensielt produsere inntil 40 % av all strømmen vi bruker selv. Det vil vi uten tvil merke på strømregninga.

Tanken på å montere et solcelleanlegg har ligget i bakhodet lenge. I tillegg til å lese om både teknologien bak og mulighetene for inntjening, snakket Lars Petter med flere andre kyllingbønder i bygda som allerede hadde kjøpt solcelleanlegg. De bekreftet det Lars Petter trodde; De har et bra økonomisk utbytte av solcellene på taket. 

Da Lars Petter og Randi først hadde bestemt seg, gikk det fort. Fra beslutningen ble tatt i påska i april til de hadde bestilt anlegget, hadde det bare gått noen uker. 

– I løpet av de ukene fikk vi svar på alt det vi lurte på, forteller Lars Petter:

• Hvor stort bør anlegget være?

• Hvilket tak skal vi legge solceller på?

• Hva kommer det til å koste oss? 

• Hvor raskt kan anlegget være oppe og stå? 

Tilpasset driften

– Hadde det ikke være for pandemien, hadde vi fått anlegget på taket enda raskere enn det vi gjorde, forteller Håvard Lutdal, som er prosjektleder for solenergi i NTE. 

Håvard har jobbet med solenergi i 5 år, og han har hatt ansvaret helt fra den første telefonen fra Lars Petter kom i april til anlegget var ferdig montert på taket på Ner-Bartnes i månedsskiftet august/september. 

Lars Petter og Randi bestemte seg for å få lagt ca 300 kvadratmeter med helsvarte solcellepanel på taket av den ene driftsbygningen. Anlegget er dimensjonert for å produsere inntil 40 % av strømforbruket på gården; som ligger på mellom 180 000 - 200 000 kilowattimer i året. 

– Solenergi passer godt med strømforbruket på gården, sier Lars Petter. – Vi bruker mest strøm på sommeren, og det er jo også da vi kan produsere mest. 

Både i kyllingfjøset og i kufjøset går det mye strøm til ventilasjonsviftene sommerstid. Også resten av året går det mye strøm; alt fra fôringsroboten og melkeroboten til fyring og lys krever mye elektrisitet. 

– Etter hvert som teknologien blir moden for det, blir det nok elektrisk drift av fraupumpe og småutstyr også, mener Lars Petter.

En del av løsningen

I følge Statnett kan strømforbruket i Norge være 60 % høyere om 30 år sammenlignet med dagens nivå.

– Samtidig som vi gårdbrukere skal redusere klimautslippene fra hver enkelt gård, kan vi være en del av løsningen, sier Lars Petter. – Med solceller på taket produserer vi strøm til eget forbruk.

Den strømmen familien ikke klarer å bruke selv, selges tilbake til nettet så noen andre kan bruke det. Og pengene de sparer på strømregninga, kan de bruke til å finansiere flere klimavennlige løsninger.

– Jeg har alltid trivdes på solfylte sommerdager, når gras og korn gror godt i sola, smiler Lars Petter. – Med solcelleanlegget på taket blir soldagene enda mer verdifulle.