Fornybarsamfunnet trenger flere jenter

Sommeren 1986 begynte den første kvinnelige sivilingeniøren i NTE, i dag er det fire. For rundt ti år siden ble den første kvinne i konsernets toppledelse ansatt. Fremdeles er det bare en kvinne i konsernledelsen.

Alle gode intensjoner til tross, vi må innrømme at likestillingen ikke har gått med stormskritt. Hvorfor er det blitt slik, hvorfor er det så viktig med større mangfold og hva kan en mannsdominert fornybarbransje gjøre for å øke mangfoldet?

Større mangfold på alle nivåer i en bedrift handler selvsagt om likestilling og like muligheter for begge kjønn, men ikke bare det. Det handler like mye om å sikre at vi har god nok kompetanse til å møte framtidas utfordringer. Det handler om å se utfordringer fra ulike vinkler og om å forstå utviklingen, markedene og kundene. Det kan ikke herske noen tvil om at jenter har kompetanse som er helt avgjørende for at NTE skal lykkes, enten det er som fagarbeidere, ingeniører eller som ledere på ulike nivåer.

NTE er, i likhet med energibransjen for øvrig, mannsdominert. Slik har det alltid vært, men slik må det naturligvis ikke være i framtida. Det er opp til oss som bedrift og oss som bransje å sørge for at framtida blir annerledes. At jenter i større grad velger de yrkesutdanninger vi etterspør, at de velger realfag og fristes til å skape seg en karriere i fornybarbransjen.   Da den ene av oss to ble ansatt som første kvinnelige sivilingeniør for 30 år siden, var det ingen selvfølge at bedriften skulle rekruttere en kvinne. Tvert imot, det måtte til noen runder før ansettelsen kom på plass. Og en kvinne hadde jo heller ikke behov for samme lønn som en mann med ansvar for å forsørge sin familie!

Mye, svært mye, har heldigvis endret seg siden den gang. Ikke minst holdningene til kvinnelige medarbeidere. Likevel er det altså slik at selv en stor og interessant arbeidsgiver som NTE sliter med kjønnsbalansen, i så å si hele organisasjonen.

Hvorfor sliter NTE og store deler av fornybarnæringen generelt med å rekruttere unge og dyktige kvinner? En forklaring kan nok ligge i rekrutteringsgrunnlaget. Selv om jenter i 2015 utgjorde 60 prosent av alle studenter på høyere utdanning, er det fortsatt slik at jenter i mindre grad enn gutter velger utdanningsløp som fører inn i mannsdominerte yrker: bare en tredel av studentene på naturvitenskaplige og tekniske fag var i fjor jenter. Til fagarbeiderutdanning på videregående skole som er relevant for en bedrift som NTE, er skjevfordelingen enda større. Flertallet av oss jenter velger altså fortsatt nokså tradisjonelt, uavhengig av om vi skal ta fagarbeiderutdanning eller høyere utdanning.   Vi er trygge på at forholdene vil endres de nærmeste årene. NTE ønsker å rekruttere kvinner til alle typer stillinger og like viktig, oppmuntre unge jenter til å velge utradisjonelle utdanningsløp.

Alt i alt dreier dette seg om tiltak som berører hvordan vi møter studenter og skoleelever før de blir jobbsøkere. Nettopp fornybarbransjen kan tilby framtidas ansatte å jobbe med noen av løsningene på den mest grunnleggende utfordringen vi står overfor: klimakrisen og overgangen til fornybarsamfunnet.

Det handler også om hvordan vi synliggjør muligheter, velger ut framtidige ansatte, gir muligheter og hvordan vi samarbeider på tvers av fag og avdelinger.

De fleste ansatte, både nåværende og framtidige, er opptatt av utfordringer og utvikling. Våre omgivelser innrettes stadig mer mot bærekraft, det sikrer oss krevende utfordringer i mange år framover, enten man er ingeniør, fagarbeider, statsviter eller økonom. Når en hel verden etterspør mer fornybar energi, når vi skal gjennom det grønne skiftet og inn i fornybarsamfunnet, kan det da finnes en mer meningsfylt og utviklende bransje enn en fornybarbransje som nettopp er bygd på bærekraft?

Vi må derfor både som bedrift og bransje innrette oss slik at flere kvinner finner det interessant å søke seg til oss, bli og satse på en karriere her. Det gir oss mangfold og det gir oss framtidig utvikling.