I likhet med 1970-tallets barne-TV-helter, tar naboene Rune Paulsrud og Kristian Elgseter alle utfordringer på strak arm. Nå ser de på hvordan de kan produsere sin egen strøm ved hjelp av solceller.
– Det å spå strømprisene i 2030, blir like enkelt som å spå været om 10 år, smiler Håvard Lutdal, som er prosjektleder i NTE. – Det eneste vi vet, er at strømmen kommer til å bli dyrere enn det den er i dag.
Da gjelder det å ha en plan - og det holder kyllingbøndene Rune Paulsrud og Kristian Elgseter fra Beitstad i Steinkjer på å legge.
– Vi er nok mer enn gjennomsnittlig interessert i lokalprodusert energi, sier Rune. – Nettopp derfor er vi i samtaler med NTE om å få installert solceller på taket av driftsbygningene.
I motsetning til de to gode naboene i Tsjekkoslovakia, har ikke de to naboene på Beitstad tid til å lage problemer for seg selv. I løpet av året har begge ansvaret for rundt 170 000 Hubbard-kyllinger hver. Kyllingene flytter inn i splitter nye fjøs; Rune bygde sitt i 2021, og Kristian og kona satte opp et nytt for 2 år siden. Fjøsene er topp moderne; med fyrkjeler for biovarme, varmegjenvinnere og siste skrik innen styringssystemer for fôring, vann, varme og ventilasjon. Det har sin pris, også når det kommer til strømforbruk.
– Vi driver effektivt, så der er det ikke mye å spare på, mener Kristian. – Det vi derimot kan spare penger på, er strømforbruket.
Nettopp derfor gikk Rune og Kristian i dialog med NTEs energirådgivere for landbruket.
– Det er mange gårdbrukere som er interesserte i solceller, sier Håvard. – Prisnivået på strøm har økt de siste årene, og siden stadig mer av strømmen kommer fra vindkraft, er markedet sårbare for værgudene. Det å kunne være selvforsynt med strøm, er tiltalende for mange.
Mange bønder er også interessert i lokal vindproduksjon - deriblant Rune.
– Jeg har alltid vært fascinert av vindmøller, sier han. – Det blåser ofte her på gården, og jeg har lyst til å få satt opp et par mindre vindmøller så vi kan utnytte vindkastene.
Går du i tanker om å få montert et solcelleanlegg på taket av driftsbygningen eller huset, er det viktig å snakke med fagfolk, slik Rune og Kristian har gjort.
– For å få dimensjonert solcelleanlegget riktig, går vi inn og ser på hvor mye strøm gården bruker, og når de bruker det, forteller Håvard.
I mange tilfeller er det nemlig ikke økonomisk fornuftig å fylle hele taket med solceller. Selv om du kan selge den strømmen du ikke bruker selv tilbake til nettet, er det mest lønnsomt å bruke den strømmen du produserer.
– Det er viktig at det er samsvar mellom investeringskostnaden og hva du faktisk kan forvente å få igjen, sier Håvard.
Kyllingene som tripper rundt inne i fjøsene på Beitstad, har det som plommen i egget. I tillegg til de topp moderne fascilitetene, er det satt inn vinduer og lys med dagslysspekter. Fra skjermen kan bøndene følge med på alt fra temperatur og luftfuktighet til gulvvarme og C02-metningen i lufta.
– Det er noe helt annet å drive med kylling i dette nye fjøset, sier Rune. – Jeg tror dyrene har det bedre her, og da blir det bedre å være bonde også. Nå håper jeg vi kan inspirere andre bønder til å snuse på solceller og andre energikilder. Det er til beste for oss alle.
Nytt partnerskap: Solcelleselskapet Sunday Power og energikonsernet NTE har inngått avtale om finansiering av solcelleanlegg på næringsbygg for 30 megawatt. Dette tilsvarer et solcelleareal på 21 fotballbaner. Samarbeidet gjør dem til en av de største aktørene innenfor solenergi i Norge.
Når SinkabergHansen nå elektrifiserer fire av oppdrettslokalitetene sine, er det godt nytt både for miljøet og for lokalsamfunnene.
Før jul ble 19 paller med utstyr for datakommunikasjon og radiosamband sendt fra NTEs lokaler i Steinkjer til Ukraina.
