– Pappa! Se! 

Øynene til den lille jenta som sitter i foajeen på Kvinne-barn-senteret på St. Olavs hospital i Trondheim lyser opp. Ned trappa kommer nemlig to klovner - og plutselig er ikke ventetiden før hun skal inn til legen så lang likevel. 

– Du skal ikke undervurdere effekten av latter og lek, sier Ina Kiberg - eller Thalia, som hun heter med én gang hun tar på seg den røde nesa. – Selv om vi sykehusklovnene ikke kan forandre situasjonen barna er i, kan vi gjøre noe med opplevelsen de har av å være på sykehuset. 

To klovner og en mannlig NTE-ansatt holder en sjekk på 25 000 kroner mellom seg

Også i år har de ansatte i NTE gitt avkall på julegaven sin fra arbeidsgiveren og heller gitt penger til et veldedig formål. De ansatte nominerer formål de syns fortjener å vinne, og deretter stemmer de over de ulike formålene. 

I år ble det bestemt at de 100 000 kronene de ansatte har til disposisjon, skal deles og gis bort til fire formål. Tidligere har Røde Kors i Trøndelag, Matsentralen Trøndelag og Barnekreftforeningen Trøndelag fått 25 000 kroner hver, og denne uka er det Sykehusklovnene ved St.Olav som får den siste gaven. 

– Dere gjør en utrolig viktig jobb for både barna og familiene deres, sier Jakob Krogsrud fra NTE, som var den som nominerte Sykehusklovnene. 

Verdens beste reseptfri medisin

To klovner tuller med hverandre

Sykehusklovnene er en ideell organisasjon som møter barn som er innlagt på sykehus eller får behandling hjemme. Formålet er å lete frem det friske i barnet, vekke fantasien og få frem leken og gleden. 

– Kort sagt handler det om å la barn være barn, selv når de ligger på sykehuset, sier Tormod Draget Skavern. – Barn som ligger på sykehus, blir fort voksne, for de må forholde seg til så mye alvorlig som man skulle ønske de slapp å forholde seg til. Møtet med en klovn får ofte barna til å tenke på noe annet og ta litt fri fra alt det vanskelige de står i. 

Allerede før Tormod begynte på skuespillerutdanningen ved Nord universitet, hadde han tenkt på å bli sykehusklovn. Etter å ha vært i flyktningleire i Hellas, fikk han for alvor øynene opp for hvor viktig det er å leke og le er for å ha det bra som menneske. 

– Klovning er jo en invitasjon til lek, mener han. 

Mannlig klovn med rød nese smiler mens en kvinnelig klovn står i bakgrunnen.

I dag er det 19 sykehus rundt om i Norge som har sykehusklovner - og flere sykehus banker på døra.

– Etterspørselen er enorm, forteller Ina. – Nå er vi 50 profesjonelle sykehusklovner, men det er langt fra nok. Alle sykehusene som har klovner, vil bruke oss mer, og flere sykehus ønsker seg klovner. 

For helsepersonellet på sykehusene ser effekten av sykehusklovnene. Klovnene bidrar nemlig med mer med enn latter og lek. De bidrar også til at medisinske behandlinger løses både bedre og raskere, og de reduserer behovet for beroligende midler og uønsket bruk av tvang. 

– Forskning viser også at latter og glede reduserer smerte, styrker immunforsvaret og gir mindre stress, forteller Ina. 

Hun er utdannet skuespiller fra Teaterhøgskolen i Nord-Trøndelag, og har jobbet som sykehusklovn siden 2012. 

– Jeg visste ikke så mye om Sykehusklovnene da jeg ble bedt om å komme på audition, men etter å ha vært med på observasjon, ble jeg helt forelsket, smiler hun. 

Umiddelbar effekt

Kvinnelig klovn tøyser med kameraet mens en mannlig klovn står i bakgrunnen.

I Trøndelag er Sykehusklovnene til stede på St. Olav 4 dager i uka, og på Sykehuset Levanger to ganger i måneden. I tillegg til at de er innom alle sengepostene, er de innom poliklinikken hvor de både møter barn som sitter og venter på å komme inn til behandling og som får behandling. Hver fredag er de på ortopedisk avdeling sammen med barna med cerebral parese som får Botox i spastisk muskulatur i armer eller bein. 

– Ventingen kan være vond og nervepirrende for barna, forteller Tormod, – og det å korte ned ventetiden sammen med klovnene kan ha stor effekt. 

Sykehusklovnene jobber med barn og ungdommer opp til 18 år. Et viktig premiss for klovnene er at de ikke har en skreddersydd forestilling, men at de improviserer og tilpasser seg hvert enkelt barn. Noen barn kommer løpende etter klovnene for å snakke med dem, mens andre trenger lang tid på å bli trygge på dem. 

– Ungene må få bruke den tiden de trenger, sier Ina. – Vi må gjøre oss fortjent til det privilegiet det er at barna inviterer oss til å være sammen med dem. Det gjør like sterkt inntrykk på meg hver gang barna ber meg være med dem inn på en prosedyre de er redde for, men som de likevel klarer å gjennomføre. Det bor så mye styrke i dem!

En kvinne og to menn sitter i en sofa og snakker sammen.

Alle som jobber som sykehusklovn, er profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg på å møte barn og unge for å skape gode opplevelser. Selv om de er godt rustet med utdanning, praksis og gode kollegaer, kan jobben være krevende. Derfor får ingen klovner jobbe mer enn 3 dager i uka på sykehus. 

– Det er sunt for oss å gjøre noe annet og hente energi utenfra, mener Tormod, – men jeg får utrolig mye ut av å jobbe som sykehusklovn.

Så glad er Tormod i jobben at han skal jobbe i romjula også. 

– Mange syns det er ekstra sårt og vanskelig å ligge på sykehuset i jula, og derfor ser jeg frem til å ta på meg den røde nesa og være klovn også de siste desemberdagene. En mer meningsfylt måte å tilbringe dagene på, kan jeg ikke tenke meg! 

Vil du også støtte Sykehusklovnene? Her kan du bidra!

Gå til Donerer teknisk utstyr til Ukraina

Donerer teknisk utstyr til Ukraina

Før jul ble 19 paller med utstyr for datakommunikasjon og radiosamband sendt fra NTEs lokaler i Steinkjer til Ukraina.

Gå til Når barn får kreft

Når barn får kreft

– Da Jens ble to og et halvt år, feiret vi med kake. Han har opplevd så mye sykdom og smerte at vi benytter enhver anledning til å feire at han blir friskere.

Gå til Det kan skje med oss alle

Det kan skje med oss alle

856 tonn mat har Matsentralen Trøndelag delt ut i år - og det er langt fra nok. Bak tallene skjuler det seg mange skjebner - og kanskje en venn eller en nabo?

Hei 👋 Trenger du hjelp? Chat med oss.