De fem vanligste mytene om solenergi

Har du avfeid tanken om Ä kjÞpe et solcelleanlegg pÄ grunn av pÄstander som at det ikke er nok sol til Ä produsere solenergi i Norge, at det er for dyrt, for stygt eller ikke nÞdvendig her som energiproduksjonen er fornybar fra fÞr? Vi har sett pÄ de fem vanligste mytene om solenergi.
Familie griller og leker i hagen til et hus med solceller pÄ taket

1. Vi har ikke nok sol i Norge 

Som pÄ sÄ mange andre omrÄder, kan vi ikke sammenligne oss med middelhavslandene nÄr det gjelder soltilgang. Det er nemlig hovedsakelig breddegraden som avgjÞr hvor intensiv solinnstrÄlingen er. Men ogsÄ Ärstider, dÞgnvariasjoner og lokale vÊrforhold som temperaturer, vind, snÞ og skyer spiller en rolle. 

Solceller brukes til Ä produsere elektrisitet fra solen. Det er selve lyset som aktiviserer solcellen og ikke solstrÄlene, sÄ derfor produserer solcellen elektrisitet selv om det er overskyet.

- Heldigvis for oss nordboere er solceller faktisk mer effektive ved lave temperaturer, forteller HÄvard Lutdal, prosjektleder for solenergi i NTE. - Maksimal effekt av solcellene fÄr du ved minus fem grader - og dager med slike temperaturer har jo vi i TrÞndelag mange nok av.

Effekten pÄ solstrÄlene synker faktisk til 65 prosent nÄr temperaturen er over 25 grader. En kald, men solrik vinterdag med snÞ som reflekterer sollyset, kan derfor gi hÞy ytelse fra solcellene!

Kommer det snÞ, vil solcellene fortsatt kunne produsere en viss mengde strÞm. SÄ lenge lyset kommer gjennom snÞen, vil et tynt lag med snÞ bremse, men ikke stoppe, strÞmproduksjonen. Kommer det mye snÞ, kan du bruke en kost til Ä bÞrste bort snÞen slik at du sikrer strÞmproduksjonen. Anleggene som blir satt opp, er selvfÞlgelig dimensjonert for Ä tÄle snÞlast. Og faktisk vil snÞen kunne gli lettere av solcellepanelene enn den gjÞr av taket ditt i dag, fordi de er laget av glass. Den mÞrke fargen pÄ panelene gjÞr ogsÄ at snÞen smelter lettere.

Solceller kan altsÄ erstatte en stor del av strÞmforbruket ogsÄ i norske husholdninger, typisk omlag 15-20 prosent. Bygger du nytt hus, kan denne prosentandelen Þke, siden de nye boligene har et mindre behov for energi og strÞm enn eldre bygninger.

2. Vi trenger ikke mer fornybar energi i Norge

SÄ mye som 98 prosent av all energi produsert i Norge, kommer fra fornybare kilder. Likevel kan du ikke vÊre sikker pÄ om ikke den strÞmmen du bruker kommer fra kullkraft eller atomkraft.Norge er den del av det europeiske strÞmmarkedet. Det betyr at vi bÄde importerer og eksporterer strÞm til og fra andre europeiske land. I og med at vi bruker mer strÞm enn det vi produserer selv, mÄ vi i perioder importere strÞm fra land hvor store deler av strÞmproduksjonen foregÄr ved hjelp av for eksempel atomkraft, kullkraft og gasskraft.   - Det er med andre ord ingen selvfÞlge at strÞmmen du kjÞper er fornybar, selv om det hÞres logisk ut nÄr vi bor i Norge, sier HÄvard Lutdal, prosjektleder for solenergi i NTE.

Samtidig kan den rene strÞmmen vi eksporterer, vÊre med og erstatte den skitne strÞmmen andre europeiske land produserer gjennom for eksempel fossil- og atomkraft. NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, mener det vil bli Þkende kjÞp og salg av strÞm i Ärene fremover. Norge vil bli enda tettere knyttet til det europeiske strÞmmarkedet i Ärene som kommer gjennom nye strÞmkabler mot kontinentet.

Monterer du solceller pÄ huset ditt, er du med og Þker andelen fornybar strÞm - og det med en strÞmkilde som verken krever nye naturinngrep eller gir luft- eller stÞyforurensning!

Med et solcellepanel pÄ en enebolig vil du i lÞpet av et Är produsere energi som tilsvarer det klimagassutslippet du fÄr av Ä kjÞre 2500 km med en bensinbil (kilde: Fremtiden i vÄre hender).

3. Solceller er alt for dyrt!

KjÞper du solceller i dag, tar det relativt lang tid fÞr du har betalt ned investeringen. Men siden solcellepanelene har en forventet levetid pÄ 25-30 Är, kan investeringen bli lÞnnsom pÄ lengre sikt.StrÞmprisene i Norge er relativt lave, og derfor kan det virke uforholdsmessig dyrt Ä investere i et solcelleanlegg. Har du et kortsiktig perspektiv pÄ det, er nok ikke solceller det som gir deg stÞrst avkastning. - Men kanskje er det ikke verdien i kroner og Þrer som er viktigst nÄr du investerer i solceller, sier HÄvard Lutdal, prosjektleder for solenergi i NTE. - Flere av kundene vÄre er over gjennomsnittet interesserte i teknologi, og de gir uttrykk for at signaleffekten overfor barna er vel sÄ viktig som investeringen.

De siste 10 Ärene har prisen pÄ solceller sunket med 60 prosent, og i en rapport fra WWF og Accenture forventes det at tilbakebetalingstiden for solcelle-panel pÄ husstak vil gÄ betraktelig ned i Ärene som kommer; kanskje til sÄ lite som 7 Är innen 2030. Det forutsetter at dagens stÞttenivÄ for solceller fortsetter.

Samtidig som solcelleanleggene antakelig vil bli billigere i Ă„rene som kommer, er det sannsynlig at strĂžmprisene i Norge vil stige. Da kan solcelleanleggene vise seg Ă„ vĂŠre en god investering.

Plusskunde

Hvis solcelleanlegget ditt produserer mer strÞm enn det du bruker selv, kan du bli en sÄkalt plusskunde. Det betyr at du fÄr betalt for Ä selge den strÞmmen du ikke bruker, tilbake til strÞmnettet.

I perioder med mye sol kan du nemlig produsere mer strÞm enn det du bruker selv, og da kan du selge det tilbake til nettselskapet. Nettselskapet bruker da gjerne strÞmmen din i perioder hvor det er ekstra stort pÄtrykk pÄ nettet; typisk pÄ morgenen og nÄr folk kommer hjem fra jobb og mange bruker mye strÞm samtidig. Under disse effekttoppene kan du tjene ekstra mye pÄ Ä bruke egenprodusert solstrÞm, siden du verken betaler hÞy strÞmpris eller hÞy nettleie under slike effekttopper.

InvesteringsstĂžtte

Enova tilbyr investeringsstÞtte som dekker en andel av kostnaden ved Ä installere solcelleanlegg. Enkelte kommuner tilbyr ogsÄ investeringsstÞtte. Det fins ogsÄ andre, og mer indirekte, Þkonomiske fordeler av Ä installere solcelleanlegg. Verdivurderingen av boligen din pÄvirkes av energi- og miljÞstandarden. For Ä oppnÄ de beste miljÞstandardene for boliger og bygninger, kreves det solcelleanlegg. Hvis du integrerer solcellene i boligen din nÄr du bygger nytt eller rehabiliterer, for eksempel med takstein eller fasadeplater, kan du i tillegg spare kostnaden fra materialene som solcellene erstatter.

4. Solceller er stygge

Visste du at det lille, firkantede, blĂ„ eller svarte panelet er bare Ă©n av veldig mange ulike varianter du fĂ„r solcellene i?​ Det fins mange ulike lĂžsninger for solceller. Solceller kommer i mange farger og teksturer, og de kan ogsĂ„ vĂŠre gjennomsiktige. ​ - Der mange syns de utenpĂ„liggende solcellepanelene er fine fordi de fĂ„r huset til Ă„ se high-tech og kult ut, foretrekker andre lĂžsninger der solcellene er integrert og derfor ikke er sĂ„ synlige, sier Erik Hatling, som er forretningsutvikler i NTE.

For samtidig som solcelle-teknologien blir stadig bedre, blir solceller integrert i stadig flere produkter.

NĂ„ kan du faktisk finne alt fra taksteiner til glassruter, fortau og veier med solceller!

Stadig oftere bruker arkitekter solceller for Ä oppnÄ akkurat det designet og akkurat de fargene de Þnsker pÄ byggene de tegner. Solceller kan nemlig ogsÄ vÊre dekorativt!

NÄr solceller blir Ä finne i alt fra tak og vegger, vinduer og gardiner og som maling, ligger alt til rette for at solceller skal bli en av de viktigste energikildene vÄre!

Hus med solcelle takstein som ser ut som et vanlig tak

5. Produksjonen av solceller belaster miljĂžet mer enn det sparer miljĂžet

Som med all annen elektronikk er solceller miljÞbelastende Ä produsere - men miljÞgevinsten overgÄr miljÞbelastningen.Solcellepanel har en levetid pÄ 25-30 Är. Beregninger fra det internasjonale energibyrÄet IEA viser at det normalt tar mindre enn to Är fÞr solcellene har produsert like mye energi som det trengs for Ä produsere dem.

- Det betyr at solcellepanelene gir mange Ă„r med miljĂž- og energigevinst, sier HĂ„vard Lutdal, prosjektleder for solenergi i NTE.

Solcellepaneler bestÄr i hovedsak av glass og aluminium, men ogsÄ stor grad av silisium, som er det nest vanligste grunnstoffet i jordskorpen etter oksygen. Under produksjonen av solcellene benyttes det enkelte farlige kjemikalier. Derfor er det viktig at produksjonen foregÄr under forsvarlige forhold.

I likhet med annen elektronikk inneholder solcelleinstallasjoner bÄde plast og metaller som kobber og sÞlv. Derfor er det viktig at ogsÄ solcellepaneler blir hÄndtert pÄ en forsvarlig mÄte nÄr de til slutt skal kastes. Norge har gode systemer for hÄndtering av elektronisk og farlig avfall.

Etter hvert som solceller blir stadig vanligere, blir de ogsÄ mer effektive, og produksjonen blir mer miljÞvennlig.

Sjekk pris pÄ solceller pÄ ditt tak her

Motta push-varsler fra NTE

FĂ„ varsler i nettleseren med siste nytt og oppdateringer fra NTE

Ved aktivering gir jeg mitt samtykke til Ä motta push-varsler i nettleseren med siste nytt og oppdateringer fra NTE basert pÄ mine kundedata. Se vÄr personvernerklÊring.