Et friminutt fra sykdom
– Det er ikke så mange på skolen som vet hvordan det er å ha en mamma eller pappa som har dødd av kreft, og derfor er det ikke så enkelt å snakke om det der.
– Sjefen pleier å si at de som sitter her, har rota til livet sitt litt, sier Øyvind Ryan, som har jobbet som miljøterapeut i fengselet i over 20 år. – Vi som har arbeidsplassen vår her, gjør det vi kan for å hjelpe de innsatte mens de soner straffen sin så de får til livet sitt bedre enn før de kom til oss.
Verdal fengsel har plass til 60 innsatte, og er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Det innebærer at fengselet er inngjerdet, men at de innsatte ikke låses inne i cellene. Frem til i vår lå den gjennomsnittlige soningstiden i fengselet på 30 dager, men nå har den økt til 500 dager. Det handler både om at flere med kortere straffer soner hjemme med fotlenke, og om at det er overført innsatte til Verdal fra Trondheim fengsel.
– Det er mye bedre å være her enn i Trondheim, sier William. – Der er det høye murer og streng sikkerhet. Her i Verdal har vi det friere.
I fengsel med lavere sikkerhetsnivå, legges det stor vekt på at de innsatte skal ha mulighet til å ha kontakt med samfunnet utenfor gjerdene gjennom blant annet besøksordninger - som for eksempel fra Røde Kors.
Hanne Guddingstua har vært frivillig i Verdal Røde Kors i 40 år, og hun er ansvarlig for de frivillige som er involvert i aktiviteter i fengselet i Verdal.
– Hvorfor jeg holder på med det? Fordi det er like spennende som det er givende, og fordi jeg ser at det betyr noe for de innsatte, sier hun.
Også i år har de ansatte i NTE gitt avkall på julegaven sin fra arbeidsgiveren og heller gitt penger til et veldedig formål. De ansatte nominerer formål de syns fortjener å vinne, og deretter stemmer de over de ulike formålene.
I år ble det bestemt at de 100 000 kronene de ansatte har til disposisjon, skal deles og gis bort til fire formål. Røde Kors i Trøndelag er første mottaker av 25 000 kroner, og de har valgt å bruke pengene på “Fellesskap og førstehjelp”, som er tiltak for de innsatte i fengselet i Verdal.
– Nå som de innsatte bor her lengre, trenger de også flere aktiviteter å fylle dagene med, sier Hanne.
De siste to årene har Hanne samarbeidet med grupper av innsatte for å finne på aktiviteter som engasjerer. Gruppa hun jobber sammen med nå, er den femte i rekken, og den består av William, Sondre, Cole, Simen og Markus. De soner dommer på mellom 1 år og 9 måneder og 3 og et halvt år. De møtes hver onsdag for å diskutere nye aktiviteter, og lista over det de har gjennomført så langt, er lang og variert. I tillegg til bordtennis-, dart- og sjakkturneringer, arrangerer de jevnlig både filmkvelder og bålkaffe.
– Det sier seg selv at du er på et dårlig sted i livet når du havner i fengsel, sier William. – Mange stenger seg inne på rommet og vil ikke snakke med andre.
Men det å samles rundt bålpanna med en kopp kaffe, har gang på gang vist seg å være viktig for mange.
– Det er et lavterskeltilbud som passer like godt om du er 18 eller 75, sier Sondre.
Gruppa har også arrangert førstehjelpskurs, kurs i forebygging av selvmord og - kanskje noe overraskende for noen - et åtteukers kurs i mindfulness. Da hadde de en instruktør som lærte bort yoga, pusteøvelser og meditasjon.
– Mange innsatte har det vi kaller tankekjør - altså at tankene går i hundre, og kanskje særlig når du skal legge deg, forklarer Simen. – Den enkleste løsningen for mange er å ta en sovetablett for å klare og sovne.
Etter kurset, derimot, er det flere av de 17 innsatte som deltok, som sier at de har lært seg teknikker som hjelper dem å koble av fra tankene.
– Mindfulnesskurset var en suksess, sier William, – og det er godt mulig at noen av pengene fra NTE skal bli brukt på et nytt kurs.
Det er det derimot ikke opp til denne gjengen å bestemme. Selv om noen av dem skal feire jul i Verdal fengsel, skal de fleste av dem antakelig overføres til andre fengsler de neste månedene; blant annet til Leira i Trondheim og til Bastøy i Oslofjorden. Allerede neste uke skal Hanne ha informasjonsmøte for å rekruttere nye innsatte som ønsker å bruke tiden bak gjerdene som frivillige i Røde Kors.
– Jeg håper de som kommer etter oss er like engasjerte som oss, sier William. – Vi ser jo at det har en positiv effekt på miljøet her.
Det er miljøterapeut Sigrid Lindseth Gausen enig i.
– Det er helt tydelig at de innsatte setter pris på den hjelpa de får fra gruppa, sier hun. – De er rollemodeller for de andre innsatte.
Gruppa gjør nemlig mer enn å arrangere ulike aktiviteter. Hver fredag arrangerer de informasjonsmøte for nyankomne innsatte. Gruppa har taushetsplikt, og er tilgjengelige for en prat med innsatte som skulle trenge det.
– Det er veldig meningsfylt å jobbe sammen med Hanne og de andre i Røde Kors, og vi har lært mye som vi tar med oss når vi har sonet ferdig straffen, sier Simen.