Varselet utarbeides av våre egne fagfolk
NTE har et av landets største og mest kompetente kraftforvaltningsmiljøer. De jobber med kraft, balansehåndtering, prissikring og opprinnelsesgarantier. Et par ganger i måneden utarbeider dette fagmiljøet et fyldig strømvarsel – blant annet basert på værprognoser. Det oppdaterte varselet finner du her på denne nettsiden.
Strømprisene i Norge påvirkes først og fremst av balansen mellom tilbud og etterspørsel på kraft. Nivået i vannmagasinene, værforhold og strømforbruk er viktige faktorer. I tillegg påvirkes prisene av europeiske kraftpriser, gass- og CO₂-kostnader og kapasiteten i strømnettet.
Situasjonen i vannmagasinene
Hydrologisk balanse ved slutt uke 38, forventes å bli ca. 17 TWh under normalen. Hydrologisk balanse viser en forbedring på ca 1,5 TWh fra forrige rapport.
Den hydrologiske balansen er summen av snø og vann i vannmagasinene i Norge og Sverige. Beregningene gjøres av Montel SysPower.
Markedspriser 26.08 – tyske terminkontrakter:
Oktober 2026 139 euro/MWh
Fjerde kvartal 2026 147 euro/MWh
Første kvartal 2027 142 euro/MWh
År 2027 112 euro/MWh
Kraftprisene på kontinentet
De tyske kraftprisene ligger fortsatt høyt etter den kraftige prisoppgangen i sommer. Prisene støttes av et stramt europeisk gassmarked, lave gasslagre sammenlignet med normale nivåer og vedvarende geopolitisk usikkerhet knyttet til energiforsyningen.
Høst- og vinterkontraktene handles fortsatt på høye nivåer. Bekymringen i markedet er først og fremst knyttet til Europas gassbalanse inn mot vinteren. Selv om lagrene fylles opp, er nivåene fortsatt lavere enn normalt. Dette gjør kraftmarkedet sårbart for uventede kuldeperioder eller nye forsyningsforstyrrelser
Spotprisen i august er så langt levert på 130 euro/MWh, mens septemberkontrakten stengte siste handelsdag med en forventning på 136 euro/MWh.
Prisene på olje, kull, gass og C02 er viktige prisdrivere for kraftprisene i Norden, fordi de påvirker strømprisene på kontinentet. I Europa produseres en stor andel av strømmen ved hjelp av gass- og kullkraftverk. Når prisene på olje, kull, gass og CO2 går opp, blir det dyrere for de europeiske landene å produsere strøm. Produsentene som bruker gass og kull, må kjøpe CO2-kvoter for produksjonen.
Olje-, kull- og gasspriser 27.08:
Den siste måneden har energiråvarene vist en gjennomgående sterk utvikling. Samlet har utviklingen bidratt til økte kostnader for kraftproduksjon og dermed bidratt til høyere europeiske kraftpriser.
Gassprisene har steget mest, drevet av lave europeiske gasslagre, varmt vær og geopolitisk usikkerhet. September-kontrakten handles for øyeblikket på ca. 67 euro/MWh.
Også CO₂-kvotene har beveget seg oppover, mens kullprisene har vært stabile til svakt stigende.
Oljeprisen har holdt seg på et relativt høyt nivå gjennom perioden, og handler i skrivende stund på ca. 88 dollar.
Utslippskvoteprisene handles for øyeblikket på ca. 83 euro/tonn.
Den norske kronen har styrket seg, og handler på 10,9 mot euro.
Forventningspriser 27.08:
September 76,5 euro/MWh
Fjerde kvartal 2026 85,75 euro/MWh
Første kvartal 2027 91,75 euro/MWh
År 27- og 28-kontraktene handler på hhv. 54,7 og 45,4 euro/MWh
Priser Nordpool
Det nordiske kraftmarkedet har styrket seg de siste ukene, støttet av høyere kraftpriser på kontinentet og en svekket hydrologisk balanse i deler av Norden. Tørrere vær og lavere nedbør enn normalt har bidratt til økt fokus på kraftsituasjonen inn mot høst- og vinterperioden. Samtidig er prisnivåene i Norden fortsatt betydelig lavere enn på kontinentet.
Markedet følger derfor utviklingen i værprognoser, magasinfylling og europeiske energipriser tett. De kommende ukene vil nedbør, temperaturer og vindforhold være viktige drivere for prisutviklingen. For prisutviklingen på litt lengre sikt, er en åpning av Hormuzstredet svært viktig. En åpning av Hormuzstredet vil lette prisen på både olje og gass og dermed presse ned kraftprisene på kontinentet og i Norden.
Siste 15-dagers værprognose viser nedbør og vind noe over normalen. Temperaturene skal ned mot normalen i Skandinavia.
Systemprisen har så langt i august blitt levert på ca. 79 euro/MWh.
Spotpriser og årskontrakter
Nyhetsklipp
Lavere etterspørsel fra Kina er hovedårsaken til at oljeprisen ikke har steget mer som følge av Hormuz-krisen, sier oljeanalytikerene Torbjørn Kjus i Arctic og Jarand Rystad i Rystad Energy. – Det er ganske nytt at man har skjønt at Kina kan bruke kull så fleksibelt. For oss var den en litt a-ha opplevelse, sier Rystad (DN).
Gassprisen har ligget høyt etter stengningen av Hormuzstredet, men har de siste ukene skutt fart og steget til over 60 EUR/MWh. – Markedet har trodd på Donald Trump om at det skulle gå mot en snarlig åpning av stredet, men nå begynner panikken å bre seg, sier sjef for råvareanalyse i SEB, Bjarne Schieldrop (Finansavisen).
Staten tjener milliarder på høye strømpriser, også når norgespris er betalt. Inntektene kan være på 55-60 milliarder i år, ifølge Fornybar Norge. – Høye strømpriser gir staten mer i økte inntekter enn utgifter til norgespris. Regnestykket får uansett i pluss, sier direktør Bård Vegar Solhjell (Klassekampen).
Regjeringen utreder norgespris på strøm til bedreifter etter krav fra Stortinget, men NTNU-professor Ragnar Torvik kaller det en «ekstremt dårlig ide». – Skal næringslivet subsidieres når prisene går feil vei, så bør de også betale inn mer når prisene er gunstige. Men det er det ingen som tar til orde for, sier Torvik (E24).
De nordiske regionene seiler opp som noen av verdens viktigste områder for KI-datasentre. Nå vurderer Nscale, som bygger ut stort i Narvik, å hente opptil 28 milliarder kroner før en børsnotering i USA allerede i september (DN).
Siden energikrisen i 2022 har næringslivet betalt 580 milliarder i strømregninger, en oppgang på 234 milliarder kroner i kraft, nettleie og avgifter, viser tall RME har utarbeidet på vegne av Energidepartementet. Frps Marius Arion Nilsen kaller det storstilt konfiskering av verdier fra næringslivet og vil kutte skatter og avgifter og ta grep for å begrense norsk strømeksport. Regjeringen avviser Frps forslag (E24).
Bare i de to første ukene i august har andelen husholdninger i Midt-Norge (NO3) som har inngått norgespris-avtale økt fra 29,5 prosent til 37,9 prosent (NRK).