Varselet utarbeides av våre egne fagfolk
NTE har et av landets største og mest kompetente kraftforvaltningsmiljøer. De jobber med kraft, balansehåndtering, prissikring og opprinnelsesgarantier. Et par ganger i måneden utarbeider dette fagmiljøet et fyldig strømvarsel – blant annet basert på værprognoser. Det oppdaterte varselet finner du her på denne nettsiden.
Strømprisene i Norge påvirkes først og fremst av balansen mellom tilbud og etterspørsel på kraft. Nivået i vannmagasinene, værforhold og strømforbruk er viktige faktorer. I tillegg påvirkes prisene av europeiske kraftpriser, gass- og CO₂-kostnader og kapasiteten i strømnettet.
Situasjonen i vannmagasinene
Hydrologisk balanse ved slutt uke 42, forventes å bli ca. 16 TWh under normalen. Hydrologisk balanse viser en forbedring på ca 1 TWh fra forrige rapport.
Den hydrologiske balansen er summen av snø og vann i vannmagasinene i Norge og Sverige. Beregningene gjøres av Montel SysPower.
Markedspriser 28.09 – tyske terminkontrakter:
Oktober 2026 165 euro/MWh
Fjerde kvartal 2026 169 euro/MWh
Første kvartal 2027 166 euro/MWh
År 2027 130 euro/MWh
Kraftprisene på kontinentet
Det tyske kraftmarkedet er fortsatt urolig, med store prisbevegelser. Årsaken til høye priser er høye gass- og oljepriser, samtidig som en langvarig lavere vindkraftproduksjon øker behovet for dyrere kraftproduksjon. På toppen av dette kommer en betydelig risikopremie knyttet til krigen i Midtøsten og usikkerheten rundt framtidige olje- og gassleveranser.
Høst- og vinterkontraktene handles på høye nivåer. Bekymringen er først og fremst knyttet til Europas gassbalanse inn mot vinteren. Selv om lagrene fylles opp, er nivåene fortsatt lavere enn normalt – noe som gjør kraftmarkedet sårbart for uventede kuldeperioder eller nye forsyningsforstyrrelser
Spotprisen i september har så langt ligget på 144 euro/MWh, mens oktoberkontrakten stengte siste handelsdag med en forventning på 160 euro/MWh.
Prisene på olje, kull, gass og C02 er viktige prisdrivere for kraftprisene i Norden, fordi de påvirker strømprisene på kontinentet. I Europa produseres en stor andel av strømmen ved hjelp av gass- og kullkraftverk. Når prisene på olje, kull, gass og CO2 går opp, blir det dyrere for de europeiske landene å produsere strøm. Produsentene som bruker gass og kull, må kjøpe CO2-kvoter for produksjonen.
Olje-, kull- og gasspriser 28.09:
Den siste måneden har energiråvarene vist en gjennomgående sterk utvikling.
Gassprisene har vært drevet av lave europeiske gasslagre og geopolitisk usikkerhet og oktober-kontrakten handles for øyeblikket på ca 74 euro/MWh.
Også CO₂-kvotene og kullprisene har vært stigende.
Oljeprisen har holdt seg på et relativt høyt nivå gjennom perioden. Samlet har utviklingen bidratt til økte kostnader for kraftproduksjon og til å holde de europeiske kraftprisene oppe. Oljeprisen handler i skrivende stund på ca 108 dollar.
Utslippskvoteprisene handles for øyeblikket på ca 87 euro/tonn.
Den norske kronen har styrket seg, og handler på 10,8 mot euro.
Forventningspriser 28.09:
Oktober 106,5 euro/MWh
Fjerde kvartal 2026 112 euro/MWh
Første kvartal 2027 116 euro/MWh
År 27- og 28-kontraktene handler på hhv. 68 og 53,5 euro/MWh
Priser Nordpool
Det nordiske kraftmarkedet har vært preget av store prissvingninger de siste ukene. Den hydrologiske balansen er fortsatt svak, og markedet er derfor ekstra følsomt for endringer i værutsiktene. Samtidig påvirkes de nordiske kraftprisene av utviklingen på kontinentet. Det tyske markedet er sterkt påvirket av høye priser på gass, kull og olje, og uroen i Midtøsten bidrar til store bevegelser i energimarkedene. Dette smitter også over på de nordiske kraftprisene.
Tørrere vær og mindre nedbør enn normalt har i tillegg økt oppmerksomheten rundt kraftsituasjonen når vi nå går inn i høst- og vinterperioden. Selv om prisene har steget og svingningene er store, ligger det nordiske prisnivået fortsatt betydelig under nivåene på kontinentet.
Oljeprisen stiger igjen i dag og handler nær 108 dollar per fat etter at president Trump avslo Irans siste forslag knyttet til gjenåpning av Hormuzstredet.
De første dagene i prognoseperioden ser tørre og varme ut. Lenger ut i prognoseperioden (uke 41) ser det ut til å bli litt mer nedbøren enn normalt, men fortsatt forholdsvis mildt.
Systemprisen har så langt i august blitt levert på ca. 94 euro/MWh.
Spotpriser og årskontrakter
Nyhetsklipp
En kald vinter kan føre til europeiske gasspriser går av skaftet, sier Øystein Kalleklev, kommersiell direktør i LNG og LPG redereiet EPS Gas. Han sier forsyningssituasjonen og lave gasslagre gjør at Europa må håpe på en mild vinter (E24).
Eksporten av råolje fra Midtøsten økte i september til 12,8 millioner fat per dag. Det er det høyeste nivået siden starten på Iran-krigen i februar. Økningen skyldes hovedsakelig økt trafikk gjennom Hormuzstredet (NTB).
48 prosent av nordmenn ønsker en folkeavstemning om EU, ifølge en måling fra Sentio. Samtidig ville 48,5 prosent stemt nei og kun 29,7 prosent ja. 21,8 prosent sier de er usikre (NTB).
I et brev fra EUs energikommissær, sendt fredag, bes medlemslandene begrense sitt gassforbruk. Bakgrunnen er de lave gasslagrene og at EU er avhengig av import for å være forsynt med gass (Reuters).
Isbreene på Svalbard smelter i rekordfart. Årets tilbakegang er den største siden målingene startet i 2013. Det er særlig breene som strekker seg ut i havet som nå smelter raskt (DN).
NHO vil ha flere strømtiltak for å avhjelpe norske bedrifter. Mer støtte til energieffektivisering, fortsatt bruk av flaskehalsinntekter for å senke nettleien samt forbedrede muligheter for å gi bedrifter fastprisavtaler blir trukket frem (E24).
Mens solkraftutbyggingen går tregt, har fagfolk regnet på effekten av å nå Stortingets mål. Ifølge rådgivere fra Norconsult kunne 8 TWh solkraft gitt et betydelig løft i et år med lave vannmagasiner (Europower).