På flyttefot? Slik gjør du det med strøm og internett
Enten du vil ta med deg abonnementene dine eller du vil tegne nye – her er alt du trenger å vite når du bytter bolig.
At temperatur og nedbørsmengde påvirker strømprisen er nok ikke overraskende. At prisene på kull, dollar- og eurokursen og Co2-prisene også har noe å si for strømprisen, er kanskje ikke like innlysende.
Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel; altså hvor mye som produseres, og hvor mye som forbrukes.
En kald vinter fører ofte til at vi bruker mye strøm. Er det også lite vind og nedbør, synker samtidig kraftproduksjonen. En slik kombinasjon av høyt forbruk og lav produksjon kan føre til økte strømpriser.
Strømprisene i Norge bestemmes på det nordiske/nordeuropeiske kraftmarkedet. Norge har ikke et eget kraftmarked, men er en del av et større marked bestående av Norge, Sverige, Finland, Danmark og de baltiske landene. I tillegg er Norge direkte eller indirekte integrert med land som Tyskland, Polen og Nederland.
Kjøp og salg av strøm foregår ved at alle strømprodusenter varsler hvor mye de planlegger å produsere, mens sluttbrukerselskapene melder hvor mye strøm de trenger. Strømprisen fastsettes etter tilbud og etterspørsel på strømbørsen NordPool, hvor alle handler med alle.
Disse faktorene spiller alle inn når det gjelder prissettingen av strømprisen:
Store deler av det nordiske kraftmarkedet forsynes av vannkraft, og derfor har nedbørsmengden stor betydning for strømprisen. Hvis det regner mye eller er så varmt i været at snøen smelter, er det mye vann som kan brukes til kraftproduksjon. Når det er mye kraft tilgjengelig, går strømprisen ned.
Det går mer strøm når det er kaldere. Mange bruker varmepumper eller elektriske ovner til å varme opp husene sine, og mange har varmekabler i gulvene. Når etterspørselen etter strøm er høy, går strømprisen opp.
Vi i Norge er en del av et globalt kraftmarked. Kapasiteten for import og eksport er under stadig utvikling og kraft flyter på tvers av landegrensene. Strømprisene på kontinentet og i resten av verden er derfor med på å påvirke norske strømpriser, både direkte og indirekte.
I motsetning til vindkraft og vannkraft, hvor “råvarene” er gratis, må kull- og gasskraftverkene i Europa kjøpe inn “råvarene” som skal til for å produsere strøm. Hvis prisene på gass eller kull blir for høye, reduseres produksjonen. Det gir mindre tilgjengelig kraft på strømbørsen, og det fører til høyere strømpriser.
Siden kullet prises i dollar, blir kullprisene lavere når dollar kursen går ned. Når dollarkursen er lav, kan kullkraftverkene kjøpe inn mer kull til en billig penge og øke produksjonen. Økt produksjon gir mer tilgjengelig kraft på kraftbørsen, og fører til lavere strømpriser.
Strømprisen fastsettes i euro. Dersom den norske kronen svekker seg, altså at eurokursen stiger, så blir prisen omregnet i norske kroner høyere, og dermed høyere strømpriser.
Kraftverk som slipper ut Co2, blant annet kull- og gasskraftverk, må kjøpe Co2-kvoter som dekker utslippene sine. Disse kvotene handles i et eget marked. Hvis prisen på Co2-kvotene blir for høy, kan det bli så ulønnsomt å produsere strøm at produksjonen reduseres. Det gir mindre strøm på markedet, og fører til høyere priser.
Flere av landene vi deler kraftmarked med, blant annet Sverige, Finland og Tyskland, har kjernekraftverk. Antallet kjernekraftverk og mengden kraft de produserer er en del av totalbildet på hvor mye tilgjengelig kraft det er på kraftbørsen, og har derfor innvirkning på strømprisen. I Finland er en ny kjernereaktor under oppføring, og den ventes å komme i drift i løpet av 2020. Det vil øke mengden tilgjengelig kraft på strømbørsen.
Hvis man bygger ut produksjonskapasiteten, slik NTE for eksempel gjør med utbyggingen av Nedre Fiskumfoss i Namsen, øker mengden tilgjengelig kraft.
Siden strømprisen er avhengig av tilbud og etterspørsel, har mengden strøm vi bruker mye å si for strømprisene. Forbruket i Norge øker mer enn økningen i produksjonskapasitet, og det vil si at vi må importere stadig mer strøm.Trøndelag er en av regionene i landet som allerede bru ker mer strøm enn det som produseres.
Det økte forbruket gir høyere etterspørsel på kraftbørsen, som igjen fører til høyere priser.
Skal du bruke mindre strøm, må du vite hvor mye strøm du bruker i dag. Vi kan faktisk gi deg full oversikt over hvor mye strøm du bruker akkurat nå! Med Fjutt kan du følge med på mobilen og se på strømforbruket ditt minutt for minutt.
Sammen med Fjutt får du en spotprisavtale på strøm. Enkelt forklart betyr det at du betaler det samme for strømmen som det vi betaler når vi kjøper den inn. I tillegg kommer et lite fast påslag på 42 kroner i måneden.
I kundeappen kan du se hva strømprisen blir, time for time, det neste døgnet. I tillegg kan du følge med på strømforbruket ditt.